Netvibes - for oppretting av informasjonsnav

Hvordan samle masse informasjon om det du selv er interessert i på en plass og spare masse tid på å lete seg frem til de aktuelle sakene man er på jakt etter. Jo, ved å samle alle nyhetsfeedene(RSS) og nettstedene man er interessert i, gjennom verktøyet Netvibes. Da slipper man unødvendig reklame og distraherende linker. Man kan opprette både privat side og man kan publisere en åpen side. På den private siden setter en opp de nyhetene man selv er interessert i, samt hjemmesider som man bruker ofte. Man kan også legge til link til sin egen Facebook-side, msn eller live messenger, i tillegg til andre programmer som Kartsøk, YouTube, værtjeneste, søkemotorer som google etc. Et smart verktøy for å organisere sin egen internettbruk, og spare masse tid!

En åpen Netvibes-side kan derimot gjerne brukes med et spesielt formål, da evt i et undervisningsopplegg. Den kan fungere som et samlested der elever kan finne aktuell informasjon om et gitt tema. Jeg har etablert en Netvibes-side med temaet; politikk, Hensikten var å samle masse ulike typer informasjon om politikk, slik at ungdommer på en enkel måte kan skaffe seg kunnskap om politikk, demokrati, Storting og regjering, uten å søke seg vekk.
Her er linken til min Netvibes-side om politikk:
POLITIKK - Ulike nettsteder med nyheter om norsk politikk og norske partier

Photostory - en sammensatt tekst

Etter å ha lest i noRskbokA.no av Leif Harboe (2010) ble jeg interessert i å prøve verktøyet Photostory. Dette er et gratisverktøy for de som har en gyldig Windows lisens, noe som jeg har inntrykk av at de aller fleste har. Ifølge Harboe blir verktøyet brukt av stadig flere lærere på alle nivåer fra grunnskole til vidergående skole (s.117, 2010). Årsaken til at jeg ville prøve Photostory var kombinasjonen bilder, innlesing av lydspor (egen stemme) og musikk. Jeg forestiller meg at verktøyet er spesielt egnet i språkfagene og da spesielt fremmedspråk, iom at man kan lese inn egne lydspor. Jeg refererer til LK06 og de grunnleggende ferdighetene i faget fremmedspråk:

Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner.(UFD, 2006)

Videre ser jeg i kompetansemålene for 10.årstrinn (LK06) i fremmedspråk at eleven skal kunne:
•bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler
•presentere ulike emner muntlig
•kommunisere med forståelig uttale
•bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk (UFD, 2006)

Jeg ser at en kan begrunne bruken av Photostory for å nå målene i faget. Ved å benytte dette verktøyet kan elevene skrive inn tekst på fremmedspråket i en kontekst, en bildefortelling som enten forteller en historie om kulturen eller som informerer om noe i et land der språket er i daglig bruk. Samtidig kan de lese opp den skrevne teksten for å øve seg på uttalen. Læreren og medelever kan senere se på resultatet og gi respons på uttale og språk. I tillegg kan man legge til et musikkspor, der man kanskje presenterer typisk musikk fra den aktuelle kulturen.

Jeg har laget en Photostory-fortelling der jeg guider rundt i byen Elche i Spania. Spansk språk blir ofte undervist som fremmedspråk på ungdomstrinnet og vidergående skole og jeg tror elever i den aldersgruppen finner stor motivasjon i å bruke sin digitale kompetanse når de presenterer et arbeid. Det må da være mere motiverende å lage digitale fortellinger, enn å pugge gloser;-)?! Jeg syntes i hvertfall det var ganske så morsomt. Programmet var veldig enkelt å laste opp og ta i bruk. Der var enkle trinn for trinn instruksjoner og det gikk ganske greit å lage presentasjonen. Jeg brukte i dette tilfellet egne feriebilder, for da slapp jeg å forholde meg til opphavsretter eller personvernhensyn. Musikken jeg la på, fant jeg blant eksempelmusikken som følger pc'en, musikk som da er til fri benyttelse. Det var flaks at der var tradisjonell spansk gitarmusikk!

Bildene og tekstene ble jeg fornøyd med, og for så vidt også musikken. Lydfila jeg leste inn ble derimot ikke bra! Jeg fant ikke hodetelefonene med mikrofon da jeg holdt på (har dessverre noen gutter som stikker av med slikt!) og lydkvaliteten på mikrofonen på maskina er altfor dårlig. Det er derfor en del susing, romklang og lav lyd på den innleste teksten. Likevel; her er det ferdige resultatet:



Kilder:
Harboe, L. (2007) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lasta ned 02.05.10]

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er et begrep som kan forklares på flere måter. I opplæringslova (LOV 1998-07-17 nr.61) står det blant annet: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”(§ 1-2). Dermed ser jeg i lova at tilpasset opplæring er en juridisk rettighet, for alle elever i norsk skole. I boka Lærerens verden av Gunn Imsen kategoriserer hun tilpasningen, og sier at det skal taes hensyn til 4 forhold: Lokal kultur, individuelle forutsetninger, ulikheter mellom kjønn og etniske forutsetninger (Imsen 2006: 307). Et annet viktig begrep er inkludering. Det vil si at det skal være rom for at alle får være med i fellesskapet. Nordahl og Overland utvider inkluderingsbegrepet med å si at alle elever skal delta i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet på en likeverdig måte (Nordahl og Overland 1998: 25). Når det gjelder alle elever, så gjelder det også å inkludere elever med spesielle vansker så langt som mulig i den ordinære undervisningen (Imsen 2005: 20). Jeg forstår målet med inkludering, som et ønske om at alle elever skal finne tilhørighet og sameksistens.

Den nåværende læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) er et resultat av et politisk ønske om en ny kurs i den norske skolen. Den nye kursen er blant annet tuftet på en evaluering av reform 97, som viste til manglende kunnskaper og ferdigheter hos elevene. Denne evalueringen viste også til at målet om tilpasset opplæring ikke er blitt gjennomført tilfredstillen.

”Forskning dokumenterer ferdighetssvikt i sentrale fag. Evalueringen av Reform 97 viser at vi ikke har lykkes i å realisere idealet om en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev. Det er store og systematiske forskjeller i læringsutbytte, og en uforholdsmessig høy andel elever tilegner seg for dårlige grunnleggende ferdigheter.” (St.meld. nr. 30 (2003 - 2004) :7).

Dette viser at det tidligere har vært vanskelig å realisere idealet, selv om forskningen sjelden fokuserer på det komplekse bildet innenfor tilpasset opplæring (Bachmann og Haug 2006: 22).

Hva er så realiteten i den norske skolehverdagen? Hvordan klarer vi lærere å nå idealet om tilpasset opplæring? I min praksis som kontaktlærer har jeg elever som trenger tilpassing både i forhold til faglige utfordringer og i forhold til sosiale utfordringer. Noen elever har kanskje fått diagnose og dermed enkeltvedtak om flere timer med pedagog i en til en undervisning. Andre har kanskje lese- og skrivevansker og fått påvist dysleksi, med påfølgende økonomisk støtte til innkjøp av pc og skrivestøtteprogram for dyslektikere. Jeg har ikke kunnskap om eller erfaring med disse skrive- og språkstøtteprogrammene. Hverken gjennom den teoretiske eller den praksisrettede delen av lærerutdanningen har jeg fått informasjon om disse verktøyene, ei heller opplæring i å bruke dem. Hvordan skal jeg da, gjennom min praksis som lærer for en gruppe på ca 20 elever lære bort enkeltelever å bruke slike programmer? Vi har heller ikke netttilgang på klasserommet og der finnes kun 13 (for tiden 12) stasjonære datamaskiner på datarommet. Disse maskinene på datarommet har tilgang til nettet, men så lav hastighet at det blir problemer dersom flere elever skal spille spill samtidig. Jeg har dermed ikke mulighet til å ta med full klasse på datarommet (pga for få maskiner) eller å la full klasse bruke de pedagogiske spillene som finnes i tilknytning til læreverkene el.lign. Vi lærerne ønsker oss trådløst nett og bærbare pc'er, men IKT-avdelingen i kommunen sier at bygningsmassen av mur på skolen vår, hindrer at trådløst nett vil fungere?? Når noe ikke virker (en pc, netttilgang etc.) må vi få hjelp av IKT-avdelingen og det er uvisst når eller om de noen gang kommer. Jeg har spurt litt rundt på skolen til ulike kollegaer om hva som er prakis angående opplæringen av språk- og skrivestøtteprogrammene til enkeltelever, og de fleste sier at de ikke har hatt opplæring i bruken av det, men kun prøvd å lære seg det ved selv å lese bruksanvisninger. Slik jeg har oppfattet det har de fleste lite kunnskap om bruken av programmene.

Jeg leser i artikkelen til Landmark (2009) i Dyslektikeren at der finnes mange gode språk- og skriverettingsprogrammer, med talegjengivelsefunksjoner og ordbøker og oppslagsverk. Noen er bedre på enkelte områder, mens andre er bedre på andreområder. han skriver at elevene med lese- og skriveproblemer må lære seg å nruke disse programmene og finne den læringsstrategien som fungerer best for dem selv. Krumsvik (2009) snakker også om IKT-verktøy som en motivasjonsfaktor for elever med lese- og skrivevansker, i det samme bladet, men viser til at elever ofte har for dårlig kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å lære mer. Da er det viktig at vi lærere har denne pedagogiske kunnskapen for å lære elevene å bruke verktøyene riktig. Jeg føler at jeg gjennom dette faget er på god vei til å ha tilegnet meg pedagogisk kompetanse om bruk av IKT i skolen. Jeg ser verdien av å bruke ulike digitale verktøy for å lære innholdet og komme frem til kompetansemålene i ulike fag. LK06 legger stor vekt på de grunnleggende ferdighetene, der ferdigheten i å bruke digitale verktøy er en av dem, samtidig som den legger vekt på tilpasset opplæring for alle elever. Men da må kommuner og skoleledere satse mer på tilrettelegging og innkjøp av pc'er og annet digitalt utstyr som gjør at vi lærere, kan bruke de pedagogiske digitale verktøyene. De må samtidig sørge for at et tilstrekkelig antall lærere ved hver enkelt skole, lærer seg å bruke utstyret, både teknisk og pedagogisk. Det hjelper ikke meg i min undervisning at en elev har fått penger til å kjøpe pc, dersom vi hverken har tilgang til nett, eller at jeg har fått opplæring i å bruke programvaren. Hvordan skal jeg lære elevene å bruke programmene, dersom jeg ikke har lært det selv?

Der står jeg nå, i min praksis! Jeg må selvfølgelig sette meg ned å lese bruksanvisningen til programmet som elevene skal bruke, for så å prøve å lære det videre. Dette skal jeg klare å gjøre samtidig som jeg underviser alle de andre elevene i klassen. Elevene har fått vedtak om støtte til å skaffe hjelpemidler, men ikke støtte til opplæring i bruken av verktøyene. Jeg ville kanskje synest det var naturlig med en støtte i opplæring av bruk samtidig? I Dyslektikeren nr.1 2009 sto der også en artikkel om kursing i bruk av programmene, der brukerne selv blir "superbrukere" og instruktører for nye brukere. Både nye brukere, pårørende og lærere var invitert på kursene. Dette virket veldig interessant og må jo være nyttig for ulike skoler å vise sin interesse for. Jeg kunne ihvertfall ønsket meg et slikt kurs, nå da jeg står i den situasjonen der jeg gjerne skulle gitt en god opplæring i bruk av IKT-verktøy, til elever med spesielle behov.

Kilder:

Backmann, K. og Haug, P. (2006) Forskning om tilpasset opplæring. [Internett] Tilgjegeleg fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Forskning/
Tilpasset_opplaring.pdf [Lasta ned: 02.05.10]
Imsen, Gunn (2005). Elevens verden. 4. utgave. Universitetsforlaget.
Imsen, Gunn (2006). Lærerens verden. 3. utgave.Universitetsforlaget.
Krumsvik, R. (2009) IKT-muligheter og utfordringer. Dyslektikeren (nr.1, 2009), 14-15.
Landmark, E. (2009) Viktige hensyn ved valg av dataprogrammer. Dyslektikeren (nr.1, 2009), 16-18.
Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjegeleg fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html [Lasta ned: 02.05.10]
UFD (2003-2004) St.meld. nr. 30: Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 [Lasta ned 02.05.10]
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.udir.no/grep [Lasta ned 02.05.10]

Bridge Construction Set

Har prøvd demo versjonen av tenkeverktøyet Bridge Construction Set, et spill der man skal bygge broer over elver. Byggingen er ganske enkel og kriteriene er gitt for hvert enkelt nivå, der man har en viss sum til rådighet og en viss type materiale å bruke. Kriteriene endrer seg litt ettersom man når et høyere nivå, da broene blir lengre, skal tåle mer ( ifht. trafikk, vind etc.) og man får større budsjett å rutte med.

Jeg satt igang sønnen min på 10 år til å teste ut spillet, i samarbeid med meg, slik at vi begge fikk se hvordan det fungerte. Han fikset veldig raskt broene på nivå 1 og 2, uten å få broken links og slik at vi gikk rett videre til neste nivå. På nivå 3 kom de første broken links under en testkjøring og hele broen raste sammen. Bakgrunnen var at vi hadde tenkt å prøve ut den billigste materialtypen først (jern) for å se om vi kunne slippe unna med det. Men det gikk ikke... Derfor brukte vi stålkonstuksjoner i den videre byggingen. Vi holdt oss innenfor budsjettet med å bruke kun stål og da brukte vi $ 13823, av en ramme på $ 15000. Det kan være at vi kan slippe unna med en mindre sum enn den vi kom frem til, men vi så oss fornøyd med broen da testen ble godkjent og det ble 0 broken links.






Vi ble ganske engasjerte, både sønnen min og jeg, og vi fullførte hele demoversjonen, opp til og med nivå 5. Det ble litt mer prøving og feiling etterhvert, da vaskelighetsgraden ble hardere for hvert nivå. Det ble litt flere materialer og faktorer å ta hensyn til og litt mer tenkearbeid for å klare å holde seg innenfor den gitte summen og samtidig få broen til å fungere. Nivå 4 gikk forholdsvis greit å få til, men nivå 5 var den mest utfordrende. Sønnen min er en type som alltid har likt å bygge lego, samtidig er han glad i spill, slik som alle andre barn er, og han fant mye glede i å løse de utfordringene som dette spillet gav. Jeg ser nytteverdien av å kunne bruke slike spill i undervisningen, der elevene må ta hensyn til ulike faktorer slik som i dette spillet. De må både planlegge pengebruken og ta hensyn til å bygge et funksjonelt produkt. Vi har tilsvarende undervisningsopplegg i faget Natur & miljø, der man bygger modeller av brokonstruksjoner av ulike typer materiale (sugerør, ispinner, blomsterpinner...). I den sammenhengen kunne det vært morsomt å bruke dette spillet også, der elevene får se resultatet i en testkjøring, samtidig som man linker brobyggingen opp mot et budsjett og dermed bringer litt matematikk inn i bildet også.

Animasjonsfilm - Lille Trille

Siste samling i DKL 102 hadde vi en morsom gruppeoppgave der vi skulle lage animasjonsfilm. Vi fikk tildelt hver sin masterlærer (studenter fra DKL104), siden de allerede hadde lært en del om det digitale verktøyet og fått prøvd seg litt tidligere. Utgangspunktet for oppgaven var å planlegge et undervisningsopplegg for et visst alderstrinn, med bakgrunn i kompetandemålene i LK06. Spørsmålet er: Kan elevene nå læringsmålene sine ved å presentere arbeidene sine gjennom å lage animasjonfilm? Vi skulle ta utgangspunkt i et eventyr eller en reklame og derfor valgte vi kompetansemål fra 4.årstrinn, der eventyr var et sentralt element.

Kompetansemål i norsk 4. årstrinn (LK06)

Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

Fokuset på de grunnleggende ferdighetene er også et viktig element i læreplanen. I norskfaget er de digitale ferdighetene beskrevet slik:

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Her ser vi at både målene og fokuset på de grunnleggende ferdighetene er gode argumenter for å planlegge undervisning der animasjonsfilm blir brukt som presentasjonsverktøy.

Vi bestemte oss fort for å ta utgangspunkt i barnereglen om "Lille Trille". Vi laget storyboard og fylte ut arbeidsplan og målark, samtidig som vi funderte på den praktiske delen. Vi landet raskt på å bruke ulike fargerike papir, sammen med tegning og litt plastalin. På denne måten klarte vi å illustrere historien ganske godt. Etter at bildene var satt sammen til en filmsnutt i riktig tempo, spilte vi inn et lydspor der vi leste opp reglen, med en litt morsom stemme.

Vi brukte verktøyet Windows Moviemaker til å lage denne animasjonen. Det som var litt negativt var at vi fikk kunn til å spille inn et lydspor. Vi prøvde å bruke flere lydfiler, men fikk kun lyd på den første vi hadde spilt inn. Det var litt dumt, da musikk og andre lydeffekter kunne gjort animasjonen enda bedre.

Men uansett her er animasjonsfilmen;-)

Litt om Mindomo og Smartboard

En av samlingene tidligere i år fikk vi en oppgave der vi skulle vurdere ulike måter å bruke SmartBoard på. Vi skulle linke bruken opp mot gode læringsaktiviteter, der en kunne utnytte de mulighetene en digital tavle gir. Vi fant frem til et par alternativer. Vi viste til nettsteder innen naturfag, der vi finner gode animasjoner. Ved å bruke en digitaltavle når vi viser disse animasjonene har vi da også muligheten til å tegne, forklare og føre på ekstra opplysninger om animasjonene. Vi leitet oss frem alternativ innen matematikk. Vi hadde småskoleelever i tankene og fant bilder av baller på nettet, som vi kunne kopiere opp i ulike antall for så å bruke de på ulike måter for å forklare mengdebegrepet. Da fant vi også ut at vi må være bevisst hvilke ord vi søker på framfor en klasse... Da vi søkte på bilder av ordet baller var det ikke akkurat passende bilder for småskoleelever som kom frem...

For å presentere og kategorisere de ulike måtene vi kunne bruke smartboard på, brukte vi Mindomo tankekart. Utgangspunktet var Smartboard, fordeler og ulemper ved bruk. Derette la vi inn ulike alternativer og utdypet da det ene med å vise til en ulempe. Vi kunne skrevet flere forklaringer, og laget et mye mer utfyllende tankekart, men dette var nok for at vi kunne fylle ut resten av det vi hadde tenkt ved muntlig presentasjon.

Det var veldig enkelt å komme i gang med og bruke Mindomo. Vi rotet litt i starten, før vi fant ut at vi måtte vente på tur for å skrive hver sin gang, men det ordnet seg i grunn ganske greit etterhvert. Det vises tydelig når det er noen andre som redigerer og da er det bare å vente på tur. Jeg ser nytteverdien av å kunne bruke et slikt verktøy. Det er enkelt å komme i gang med, det er lett å organisere, man kan samskrive (bare ikke samtidig), man kan lagre det og fortsette på det senere, det kan bli uendelig stort, man kan legge inn linker, i tillegg kan man også legge inn bilder, filmer og andre elementer som illustrere det man tenker. Den teksten man skriver og fyller inn i tankekartet kan også enkelt kopieres og brukes i en evt oppgave eller tekst. Av ulempene kan jeg nevne mulighetene til å ha utstyr tilgjengelig (og det er det slettes ikke på alle skoler...dessverre!).

Her viser jeg et utklipp av tankekartet om SmartBoard.

Bruk av google Earth i undervisning

I en oppgave på andre samling skulle vi lage veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Vi skulle gjøre oppgaven som gruppe og presentere resultatene.

Her er det vi kom frem til som gruppe og vi presenterte resultatene i en gruppewiki.
guttagirls3 - home

Soial Web - Øvingsoppgave på skolen 15.januar

På skolen gjennomførte vi en gruppeoppgave, der vi først skulle opprette egne wikis og i tillegg en gruppewiki. Vi skulle diskutere litt fordeler og ulemper med ulike nettsamfunn og her er det vi kom frem til.
GuttaGirls - Øvingsoppgave på skolen 15.januar

Sosial web

Oppfordringen i øvingsoppgaven var å melde oss inn i tre ulike typer nettsamfunn, der vi fikk oppgitt et obligatorisk nettsamfunn vi skulle melde oss inn i. Dette nettsamfunnet var Del og bruk. Jeg valgte også å melde meg inn i Facebook, da jeg har familie, venner og kjente som har mast på meg lenge om å bli med i dette nettsamfunnet. Fra tidligere har jeg erfaring med å bruke nettsamfunnet YouTube, der jeg har funnet gamle tv-programmer, språkkurs og ulike musikkvideoer ol, uten at jeg noen gang har publisert noe selv. I tillegg fikk jeg en viss innsikt i hva nettsamfunnet nettby går ut på, da en av gruppemedlemmene på gruppa mi meldte seg inn i forbindelse med den utvidede øvingsoppgaven.

Erfaringene med disse nettsamfunnene er litt ulike. Det jeg har benyttet meg mest av, spesielt i starten, er facebook. Noe som er naturlig, da dette er en arena der man kommer i kontakt med både nye og gamle kjente og gjerne bruker litt tid på å orientere seg og finne frem til de vennene man evt vil legge til. Dette gikk i grunn ganske lett, iom at nettsamfunnet linker seg opp mot e-postadresselister, skoler og arbeidssted og jeg fikk forslag om å legge til kjente uten en gang å ha lett etter dem selv! Smart! Synest det var litt ålreit i starten å være med i facebook, men etter at nyhetens interesse har lagt seg, er jeg av den oppfatningen at det egentlig er ganske kjedelig! Greit nok at man kommer i kontakt med venner og kjente, men jeg har inntrykk av et mange har det fryktelig travelt i livene sine og har aldri tid til å treffes, -men facebook har de masse tid til! Det er utrolig kjedelig å lese statusoppdateringer om middagsretter, husarbeid, bleieskift, tv-program og andre trivialiteter! Da kunne jeg heller tenkt meg å få oppdateringer om jobb, kjærlighet og evt barn og andre viktige ting, men på den fronten er mange restriktive, for de ønsker ikke å utlevere seg selv?! En annen ting som kjeder meg med facebook er alle de dumme spillene og applikasjonene som utveksles. Enkelte må ha utrolig mye fritid, for å kunne holde på med spill om bondegårder, mafia og kjæledyr etc. Jeg er skremt over hva voksne folk bruker fritiden sin på!

Det jeg synes er positivt med facebook er muligheten til å engasjere seg i enkeltsaker, der grasrota kan samles om en begivenhet, eller evt for å protestere mot noe eller støtte en sak. Nyhetsoppdateringer fra avisene er også ok, samt muligheten til å invitere større eller mindre grupper til ulike arrangement.

Å bruke facebook til pedagogisk virksomhet er absolutt mulig, men da ser jeg den mest for meg som en lukket profil, der elever, foreldre og lærere har tilgang. Den kan brukes til å legge ut beskjeder og meldinger om arrangement som skal skje og også som et faglig og sosialt forum der både barn og voksne kan komme med meninger, stille spørsmål og evt få svar. Det som er greit med facebook i forhold til slik bruk er at man ikke er avhengig av å være logget på samtidig, man kan legge ut en melding, også får de andre medlemmene se den når de selv logger seg på. Ellers kan jeg ikke se at Facebook er en god nettarena for publisering av elevprosjekter og ulike arbeider, da er en wiki mer hensiktsmessig.

Erfaringen med YouTube er at man kan finne utrolig mange interessante videoer der, som man blant annet kan bruke i undervisningen. Der finnes masse kurs, musikk, kjente taler, filmer fra møter og viktige historiske begivenheter. I tillegg er det mulig for elevene å publisere egne arbeider på YouTube også. Har man laget en film eller en animasjon i et undervisningsopplegg, blir elevene ekstra stolte over å kunne publisere dem på YouTube! Det man må være varsom med i bruken av Youtube, er at der finnes mange filmer som absolutt ikke passer for mindre barn. Da er det en god regel å la barna oppholde seg i samme rom som de voksne når de bruker pc'en, slik at vi kan passe på hva de kommer bort i. Det er også viktig å passe på hva de publiserer. Elevene må kjenne til reglene om opphavsrettigheter og åndsverkloven og vite at de ikke kan bruke andres materiale når de publiserer noe. I tillegg må de kunne personvernloven, slik at de ikke legger ut bilder av medelever eller andre som ikke ønsker det selv. De må også være bevisst hvordan de fremstiller seg selv i eventuelle filmer, da hvem som helst kan se dem og de kan bli værende på nettet for evig.

Del og bruk var et obligatorisk nettsamfunn å melde seg inn i, noe jeg også gjorde. Det virker på meg som om det er et bra nettsamfunn for oss lærere, da vi kan finne masse bra undervisningsopplegg og fagstoff der. Ideen om å dele gode undervisningsopplegg med andre er genial! Tradisjonen i læreryrket tidligere har vært slik at alle lærere har sittet på hver sin tue og funnet opp kruttet. Nå er det mye mer teamarbeid i skolen og det er blitt mer og mer vanlig å dele innad i teamene og blant kolleger. At man også kan dele med alle andre lærere gjennom et slikt nettsamfunn, er virkelig positivt. Jeg har ikke publisert noe selv, men ser verdien av å kunne ha en slik plass, der man kan finne gode faglige opplegg og fagstoff, i tillegg til å kunne kommunisere med andre innenfor et fagfelt el.

Nettby fikk vi høre om på samling, i tillegg til at en av de jeg er på gruppe med meldte seg inn, i forbindelse med den utvidede øvingsoppgaven. Erfaringen var at sjekkefaktoren var svært høy, da det kun tok et par minutter før hun fikk kontakt med mannlige interessenter. Nettby er et samfunn formet som en virituell by, der man flytter inn. Mange har anonyme profiler, men noe eksponerer seg selv med fullt navn og alder. I den andre leksjonen om sosial web kunne jeg i tillegg lese at politiet advarer mot nettby, da dette har vist seg å være en arena der pedofile prøver å komme i kontakt med barn. derfor er det viktig å vite hva barna gjør når de er på nettet. De må lærers opp til å følge kjøreregler som gjør at de ikke blir utsatt for uønskete tilnærmelser. De viktigste reglene er at de ikke skal oppgi navn, adresse eller alder på seg selv. De må også være forsiktig med å publisere bilder, og vi forldre og lærere må holde oss oppdaterte og passe på hva de driver med. det gjør vi best ved at pc'en står i stua eller evt annet oppholdsrom.

Ho, ho, ho... Da er det snart jul!

Jippi! 2 av 3 mappeoppgaver i boks, bloggen på G, tror e? Ei uke til, så innlevering av eksamensoppgave i NO203, og da er det bare å hive seg i lesinga til muntlig i samme fag. Avventer svar på siste oppgave i DKL 101, før jeg tar bestemmelsen og velger 2 mappeoppgaver til eksamen.... Ja, ja ... en måned til så er jeg kanskje ferdig allmennlærer....

I kveld skal jeg endelig sove.... og så; på an igjen i morra!

Har lært meg å skifte bloggbakgrunn i kveld, ikke værst bare det, av en student som føler seg nederst på den tekniske skalaen... he, he

Hvem eier bildene våre?

Det er mange ting å tenke på i forhold til det å bruke materiale som vi finner på nettet, eller publisere noe på nettet. Vi må ta hensyn til opphavsrettighet, åndsverklov og personvern. Dersom vi fotograferer elevene våre er det vi som har opphavsretten til bildene, men vi må også ta hensyn til personene som er avbildet. Åndsverkloven og lov om personopplysninger regulerer den avbildedes rettigheter, men hovedregelen er at den avbildede skal beskyttes.

Men; der finnes noen unntak:

1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)

For å være i forkant av eventuelle problemer, er det viktig at vi henter inn nødvendig samtykke, før vi bruker eller publiserer bilder som vi har tatt i skolesammenheng. Da må vi sørge for gode rutiner, der vi innhenter samtykke fra foreldrene, dersom elevene er under 15 år. Foreldrene må få vite hva de samtykker til og hvilke rettigheter de har i forhold til lovgivningen, samtidig som det er viktig at dette samtykket fornyes etterhvert. Dersom elevene er over 15 år antas det at de må være i stand til å vite konsekvensene av publisering av personopplysninger (men er det alltid tilfelle?).

Mine egne erfaringer på dette området er at det skjer mye rundt omkring i barnehager, skoler og idrettslag nå, med en større bevisstgjøring av hvilke lover og regler som må følges i forhold til publisering. Foe sju år siden, da eldstemann begynte i barnehagen var dette et ikke-eksisterende tema, mens det nå i dag florerer med samtykkeskjemaer fra både barnehager, skoler og idrettslag. Mannen min og jeg har valgt å reservere oss i forhold til enkelte publiseringer. Vi ønsker ikke at barnas fulle navn skal publiseres, da mannen min har et utsatt yrke med en offentlig rolle. Da er det en trygghet for oss som foreldre at skolen og idrettslaget følger opp med gode rutiner rundt dette. Alle barn synes det er stas å bli tatt bilde av, og det er også greit, så lenge fullt navn blir unntatt fra publiseringen. Det synes jeg også er en god regel uansett hvilket barn det blir tatt bilde av! På denne måten unngår man muligheten til å søke etter navn f.eks.

Ellers er det en trygghet at de i vår kommune bruker LMS-et Fronter, der foreldre og elever har pålogging til klassesidene, da unngår vi at klassebilder blir spredd over hele internettet. Idrettslaget har nå også fått pålogging til egne lagsider, der man kan reservere seg mot å fremstå med fullt navn på hjemmesidene. Likevel får barna dekket sitt behov med å bli publisert og nevnt, men da kun for foreldre og lagspillere med passord.


Kilder:

Personopplysningsloven (2000) Lov om behandling av personopplysninger [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Torvund, O. (u.å) Opphavsrett -En introduksjon [Internett] Tilgjengelig fra Torvund.net:http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl
Åndsverkloven (1961) Lov om opphavsrett til åndsverk [Internett] Tilgjengelig fra
Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html

Lydredigering ved bruk av Audacity

Jeg var veldig nervøs og redd for å gyve løs på lydleksjonen. På grunn av mye jobbing og alt annet som tar tid, i en hverdag som fulltidsstudent med ansvar for unger, hus og heim, var jeg sent uten med å åpne leksjonene. I mellomtiden hadde jeg snakket med flere av medstudentene mine på dette emnet, og alle fortalte at de grudde seg slik til lydoppgava og at den såg så vanskelig ut. Hadde derfor forventet det verste....

Har aldri vært borti redigering av lyd, eller arbeidet med lyd eller musikk digitalt. Er sikkert en av de få i Norge som ALDRI har lastet ned musikk fra nettet, da jeg er gift med en som er ekstremt nøye på å være lovlydig! Var veldig usikker på om jeg ville få til arbeidet med leksjonene?

Leste gjennom leksjonene rimelig kjapt, og satte i gang med å følge instruksjonene. Det var ikke noe vanskelig å laste ned lydredigeringsprogrammet, Audacity og instruksjonsfilmene fra Multimediabyrån var veldig greie å følge. Støtte på et par vanskeligheter som ikke var omtalt i leksjonene eller i kurset. Det første var at headsettet mitt med USB, ikke ble registrert som mikrofon i Audacity. Fant svaret på forum, da jeg så det var noen andre som heller ikke fikk til å velge mikrofon, og det var heller ingen problem med innspillingen (skapte bare litt hodebry). Det andre var at pc'en min avviste å legge inn lame-fila i c:, der jeg hadde plassert Audacity-programfilen som anbefalt. Måtte løse problemet ved å legge den i lyd-mappa i dokumenter og det var da ingen problemer med å eksportere filene til mp3-format.

Koste meg med å redigere lydfilene som var lagt ut til øvelse og synes det var artig å løse den praktiske delen av oppgaven i M3! I og med at jeg synes at det var så greit å ta dette programmet i bruk, ser jeg heller ikke for meg store problemene med å bruke det i undervisningen. Som et verktøy til pedagogisk bruk ser jeg at man kan finne på mye spennende med Audacity, da spesielt i språkfag, men også tverrfaglig og ikke minst i musikk.

Fantasien min er litt begrenset av at jeg har tyngdepunktet mitt i utdanningen i språkfag. Dermed er det lettere for meg å se de ulike mulighetene man kan ha med dette verktøyet i norskfaget f.eks. Jeg er sikker på at det vil være veldig populært å lage både hørespill, radiosendinger, og å gjøre mer spesifikke språkøvinger. Ved å bruke lydfiler kan elevene øve seg på å høre sin egen stemme og dette kan være til god hjelp i leseopplæringen og ved innøving av fremmedspråk. I tillegg kan bruk av lydfiler gjøre elevene oppmerksom på hvordan de høres ut for andre, og gi dem pekepinn på hva de bør øve seg på. Når man lager hørespill eller radio er det viktig at man høres engasjert og troverdig ut og at man leser med innlevelse. Ved å høre seg selv og medelever på lydfiler, kan det være lettere å øve på gode fremføringer og i tillegg vil det være spennende å bruke musikk og lyder for å forsterke stemninger og fortellinger.

PS! Jeg hadde stor glede av å høre lydsporet med den digitale hårklippen! Anbefales virkelig til alle, og husk å bruke hodetelefoner og lukk øynene! Det kilte i nakken og nedover ryggen...
Sjekk ut: YouTube: Virtual Barber Shop

Bilderedigering - komposisjon 2

Har i denne oppgaven redigert samme bildet som i "Bilderedigering - komposisjon 1", der jeg har plassert motivet på samme måte. En variant der motivet er plassert i sentrum og en variant der det er plassert etter tredjedelsregelen. Men denne gangen er formatet forandret fra bredde til kvadratisk. I tillegg har jeg nå eksperimentert med litt ekstra fargemetning og litt større kontraster, for å skape et litt mer kunstnerisk uttrykk. Jeg har også brukt effekter som soft og fade på begge bildene.

Bilde 1: Her har jeg skjært bildet kvadratisk og plassert motivet midt i bildet. I tillegg har jeg brukt en del redigeringsfunksjoner i Picnik, slik som skarphet, fargemetning, kontrast, soft og fade, før jeg til slutt la på en billedramme. Jeg har lekt meg litt med redigeringen. Er det et foto? Eller er det et maleri?


Bilde 2: Her har jeg brukt de samme redigeringsfunksjonene som på bilde 1, men denne gangen har jeg plassert motivet etter tredjedelsregelen og det gyldne snitt. I tillegg har jeg valgt litt ulike fargetoner i forhold til bilde 1, samtidig som jeg har fremhevet motivet ved å "male" det skarpt, mens resten av bildet er soft og fadet.

Ved å skjære bildet kvadratisk forandret uttrykkene seg i forhold til den forrige øvingen. Mens jeg i breddeformatet synes at plassering av motivet etter tredjedelsregelen var det beste alternativer, synes jeg nå at motivet kommer mest til sin rett der det er plassert i midten. Jeg har også lekt meg litt med ulike redigeringsfunksjoner i denne øvingen. Når jeg ser på bilde 1 synes jeg at det ligner mer et maleri, enn et fotografi. På bilde 2 har jeg fremhevet motivet ved å gjøre det skarpt, mens omgivelsene er soft. På denne måten klarer jeg da å gjennkjenne fotografiets kvaliteter og tviler ikke på hva det er.

Jeg har hatt det fryktelig morsomt ved å leke meg med de ulike redigeringsfunksjonene i Picnik. Ser frem til den dagen jeg endelig får litt mer fritid!!?? ;-)

Bilderedigering - komposisjon 1

Har prøvd meg litt på oppgavene i leksjonene om digital bildebehandling. Har testet ut hvordan det samme bildet endrer seg ved å bruke ulike redigeringsmuligheter i Picnik. Har brukt beskjæringsredskaper og autofix på disse to bildene.

Bilde 1: Her har jeg skjært bildet til bredformat, samtidig som jeg har plassert eplet (hovedmotivet) i midten av bildet, jeg har også brukt autofix, som gjorde bildet litt skarpere og kontrastene og fargene litt klarere.

Bilde 2: Her er bildet også skjært til breddeformat samtidig som jeg har brukt auto-fix. I tillegg til dette har jeg nå plassert hovedmotivet i det gyldne snitt, i forhold til tredjedelsregelen. Denne måten å plassere element i et bilde regnes som mest visuelt tilfredstillende.

Jeg synes motivet kommer mer til sin rett i det bildet der jeg har benyttet meg av det gydlne snitt. Det blir en større spenning i bildet, ikke bare bilde av et eple. Jeg synes refleksen i steinplaten det står på kommer mer til sin rett i bilde 2. Samtidig synes jeg det står mer naturlig på underlaget i forhold til bilde 1, som kan virke som om det står litt i løse lufta.

Bildebehandling med Picnik

For å bli kjent med funksjonene i bildebehandlingsprogrammet Picnik valgte jeg å leke meg litt med noen bilder før jeg startet på mappeoppgave 2, der bildebehandling var en sentral del av oppgaven. Til stor forlystelse for yngstemann i huset gikk jeg løs på årets Halloweenbilde av ham.

Her er bildet av ham før jeg startet på redigeringen i Picnik.

... og slik ble resultatet.... Han synes han ble kjempeskummel - og skikkelig kul! Spesielt med hoggtenner!! ...og BLOD!

Det jeg gjorde var å benytte meg av ulike effekter i Picnik: Først klipte jeg til bildet slik at portrettet av ham kom mer i fokus, deretter prøvde jeg å gjøre bakgrunnen mer soft slik at den ikke ble så fremtredende, også for å få større fokus på ham og ikke bakgrunnen. I tillegg brukte jeg spesialeffekter som vampyrtenner (veldig pop synes 7-åringen), og spesialeffekter som forandret øynene (veldig skumle!!!) og huden slik at jeg tegnet den helt hvit. Jeg brukte andre funksjoner også; skarphet, kontrast, farger etc. - og 7-åringen ble ihvertfall veldig fornøyd!

Morsomt å kunne forandre bildene sine på en slik måte. Barna ble veldig engasjert og eldstemann på 10 år ble misunnelig på lillebror, fordi mamma lagde vampyrbilde av ham! Har lovet at vi skal prøve dette flere ganger, og jeg vet ihvertfall hva jeg skal bruke neste gang jeg skal lage julekort eller invitasjoner! Derfor ser jeg for meg at dette verktøyet kan være veldig morsomt å bruke i en undervisningssituasjon også. Barna mine ble ihvertfall veldig engasjert og hadde lyst til å prøve masse forskjellig. Hvor bra vampyrtennene ble kan kanskje diskuteres (jeg synes de så falske ut), men guttene var strålende fornøyd, og jeg måtte skrive ut slik at yngstemann fikk henge opp bildet på rommet sitt!

Bruk av regneark i skolen

Gjennom studietiden min har jeg frem til nå vært lite borti bruk av regneark.... og til jul er jeg forhåpentligvis ferdig allmennlærer. I løpet av disse tre og et halvt årene er det eneste jeg kan huske et frivillig Exel-kurs på to timer, i andre emnet av den obligatoriske matematikken i allmennlærerstudiet. I tillegg til det har jeg brukt regneark i praksis en gang i skolen, og det var først denne uken, da jeg var vikar for en 6.klasse.

Jeg skulle gjennomføre et opplegg for han jeg var vikar for, der elevene skulle gjøre en oppgave der de skulle gange med fire faktorer. Det var åtte ulike tallkombinasjoner i oppgaven og det var satt av en skoletime til gjennomføring. Jeg fikk vite at de hadde brukt regneark flere ganger tidligere og at de kunne det de skulle gjøre. Elevene startet med oppgaven og jeg observerte og hjalp til. Etterhvert viste det seg at de skrev inn ny formel for hvert enkelt regnestykke, og jeg lurte på hvorfor de ikke kopierte formelen? Nei, det gikk ikke, for det var jo en ny rad ned og dermed gikk ikke kopiering an! Jeg lurte på om det var det de hadde lært, og det kunne de bekrefte. Dermed ba jeg dem om å ta en pause i arbeidet, slik at jeg fikk vise dem en "lur" måte å løse oppgaven på ved å kopiere formelen. En del var skeptiske, men etter å ha vist dem at det fungerte, og at formelen telte nedover radene når de flyttet markøren i celler lengre nedover, var de overbevist. Dette var jammen lurt, nå sparte de seg masse arbeid!

Bare et lite eksempel, fra en sikkert nokså typisk skolehverdag. Men absolutt et varsko når det gjelder oppfølging av elever i digitale ferdigheter. Nå er ikke jeg den som har mest ferdigheter i å utnytte dette verktøyet, men gjennom mitt arbeid med nettleksjonene og de eksemplene som det der er vist til, har jeg funnet ut at det befinner seg et hav av muligheter i undervisningsøyemed. Spesielt spennende med eksemplene på å lage quiz, glosetester og etiketter. Også veldig spennende med de publiserte undersøkelsene, men som det også er anbefalt i leksjonene, må jeg prøve meg på noen få av oppgavene etterhvert, og eventuelt lære meg dem skikkelig.

Det jeg har prøvd meg på er å lage effektive gangetabeller, noe som jeg kan tenke meg å prøve ut i praksis. Disse kan f.eks brukes på mellomtrinnet iom. at opplæring i gangetabellen ved bruk av regneark er et sentralt mål på disse årstrinnene. Jeg samtidig at denne tabellen også kan brukes for andre regnearter. Ellers har jeg god trening i å bruke regneark til varekalkulasjon og prising fra mitt tidligere yrke. Som tidligere hovmester på restaurant med ansvar for innkjøp av alt av drikkevarer, servietter, sugerør og barutstyr etc. har regneark som et verktøy vært helt nødvendig å bruke. Denne erfaringen med å lage alt fra bestillingslister, varetellingslister, skjemaer for momsutregning og kalkulasjonslister, ønsker jeg å formidle videre til mine fremtidige elever. Jeg tror det er viktig at elevene får en praktisk tilnærming til verktøyet, der de ser nytteverdien av å bruke det. Ved å bruke regneark som et verktøy til kalkulasjon og lignenede, vil man raskt kunne oppdatere prisene dersom de endrer seg i innkjøp, eller man blir pålagt en ny avgift el. Dette tror jeg det er viktig at elevene får erfare, og da må arbeid med regneark bli en naturlig del av undervisningen tidligere enn det er nå i dag.

Som avslutning på disse refleksjonene rundt bruken av regneark i skolen, ønsker jeg å formidle hva min eldste sønn som går i 5.klasse sa da jeg arbeidet med en av oppgavene i leksjonen: "Mamma? Hva er det du holder på med? Slike sider har ikke jeg sett på data før!" Jeg svarte: "Har dere ikke jobbet med regneark?" "Regneark? Hva er det da?"

Frustrasjoner i studiet

Er det en ting jeg har lært i løpet av dette studiet, så er det at jeg aldri blir utlært! For en hver ny leksjon og oppgave dukker det opp filmsnutter og hyperlinker som skal vise noe smart og spennende som kan brukes i skolen.

Og det er her problemet ligger: I en hverdag med jobb, huslige sysler, kjøring til og fra treninger for to aktive gutter og oppfølging av to ulike fag i studiet, er det viktig å være en effektiv student som kan sortere pensum og sile hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Dette har fungert bra for meg så langt i studiene. Jeg har stort sett lest emne etter emne (ikke fra side 1, 2, 3 osv) og konsentrert meg om hovedtrekk, plukket ut sentrale punkter og gjort stoffet til mitt eget. På denne måten føler jeg også at jeg sitter igjen med mer kunnskap, enn om jeg bare hadde lest pensum fra side til side og pugget. Men nå har jeg rotet meg inn i "hyperlinkverdenen"! Og da går tida utrolig fort! Det får meg til å undre over om data gjør ting mer eller mindre effektive?

Jeg setter meg ned om kveldene når det er ro og guttene er i seng, sånn ca 21 - 21.30. Åpner en leksjon og er klar for å lese og blogge. Begynner å lese, men roter meg straks bort i "hyperlinkverdenen".... Hvorfor er det umulig å bruke tilbaketastene til leksjonene??!! For hver ny lenke som skal sjekkes ut blir jeg navigert ut fra leksjonen! Utrolig tidkrevende å åpne leksjonene på ny for hver gang man har sjekket ut en lenke! Jeg blir veldig frustrert, og etterhvert også lei, og ender med å avslutte hele forsøket med å bli klokere eller jobbe med refleksjoner og blogg.... Da er klokka som regel 01 - 02 om natta, og jeg skal opp kl 07 dagen etter! Og det verste er at jeg er ikke kommet et skritt videre med arbeidet mitt!

Bare en liten frustrasjonsluftig! Kommentarer? Tar gjerne imot syspunkter fra andre!

Plagiat

Plagiering og kopiering av matariale som ligger tilgjengelig på internett er blitt et økende problem i skolen de siste årene. Gjennom økt bruk av pc i undervisningen, og gjennom økt bruk av innleveringer i digitale mapper, er mulighetene større for at elever og studenter kan benytte seg av andres matariale.

Da må vi som studenter og lærere være bevisst på hva som kan forhindre slikt juks, og da tror jeg ikke at bruk av teknisk plagieringskontroll slik som Ephorus f.eks. tilbyr er den rette veien å gå. Det er viktigere å fokusere på selve tekstskapingen, og den kunnskapen som elevene tilegner seg gjennom en skapende prosess, der produktet kun er en liten del av arbeidet.

Da jeg startet studiene mine høsten 2006, var det nærmere 20 år siden jeg fullførte allmennfag på videregående. Jeg hadde null erfaring med pc og internett som verktøy i skolen, og malene for å skrive oppgaver var helt annerledes enn hva jeg var vant med. Vi startet tøft med oppgaveskriving i pedagogikkfaget, der resultatet skulle leveres til eksamen. Heldigvis benyttet Høgskulen i Volda seg av prosessorientert skriving som metode, under arbeidet med denne oppgaven. Vi hadde ulike seminar der vi gikk gjennom oppgaven, og tok fatt i ulike deler som innledning (problemstilling, avgrensing og definisjoner), hoveddel og avslutning/konklusjon. det var fokus på hvordan man skulle skrive en høgskole oppgave i forhold til kildebruk, sitatbruk og referanser. Dette var en svært nyttig prosess for meg, der jeg fikk respons på det jeg hadde tenkt og nye idéer fra de andres oppgaver. Samtidig fikk jeg opplæring i de hensyn man må ta i forhold til kildebruk, sitater og plagiering.

Senere har jeg lært mer om prosessorientert skriving gjennom blant annet norskfaget, og jeg synes dette er en fin måte å arbeide med tekstskaping. Vi skrev i Mappeoppgave 1: "Prosessorientert skriving er mer en metode for å skape en tekst, enn å skrive for retting og karaktervurdering. Elevene skal gjennom en prosess som gjør at de lærer bedre, blir mer oppmerksom på sine sterke og svake sider som skribent og en mer effektiv skriver." Det er også viktig med respons fra medelever og lærere i denne prosessen, slik at elevene kan bearbeide teksten og komme frem til et forbedret produkt (Høiland/Wølner 2007: 133-134). På denne måten får de en nærhet til sin egen tekst og dermed blir behovet for plagiering og kopiering minimert. Ved å bruke en slik arbeidsmetode er man i forkant av problemene med plagiering, og dersom man i tillegg har et sterkt fokus på å lære elevene god kildebruk og hvordan man kan sitere og referere til andre, er man kommet langt.


Kilder:
Høiland, Terje og Tor Arne Wølner (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse – om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Gyldendal Norsk Forlag A/S.
Hauge, T. og Hagedahl, M.S. (2000) Internett i skolen - Etikk og jus. Nasjonalt læremiddelsenter, Oslo [Internett]. Tilgjengelig fra Skolenettet: http://www2.skolenettet.no/etikk_jus/e42.html

Læringsressurser på nett

Jeg har i løpet av de siste årene, både som mor og student vært borti og benyttet meg av ulike ressurssider som ligger tilgjengelig på nettet. De som jeg og barna mine har brukt mest og hatt mest nytte av har jeg prøvd å organisere under favoritter, og der er noen vi stadig vender tilbake til.

Elevarbeider og arbeid med nettressurser i skolen har jeg derimot mindre erfaring med. Gjennom praksisen i lærerutdanningen og gjennom min tid som vikarlærer dette siste halvåret, har data kun vært brukt sporadisk. På de minste trinnene (1-4) har jeg kun erfaring med at de benytter seg av matematikksidene til læreverket multi fra Gyldendal. Blant de eldre elevene på barneskolen (5-7) har jeg kun erfaring med at de benytter seg av nettressurser til å søke etter og innhente informasjon. Da er google den mest brukte søkemotoren og wikipedia det mest brukte nettleksikonet.

Som student har jeg selv gode erfaringer med å bruke Wikipedia som nettleksikon, men jeg er kritisk til kvaliteten på artiklene der, og sjekker evt. kilder som er brukt. Dette gjør ikke nødvendigvis elevene, og da er det vår jobb som lærere å undervise dem i nettbruk og nettvett, der det å vurdere kilder og troverdigheten til nettsider er et viktig element. Slik det er nå i dag virker det som om Wikipedia har fått en slags status som "orakelet" på internett som har svar på alt man lurer på. En annen side jeg har erfart ved at eleven i grunnskolen bruker Wikipedia som oppslagsverk, er at de ikke har kompetanse til å forstå språket i artiklene. Artiklene bærer preg av at de er skrevet av akademikere innenfor et fagfelt, og språket i tekstene er krydret med fremmedord og akademisk språkbruk. Da kan oppslagsverket fra Store Norske Leksikon ofte gi bedre informasjon til elever, enn hva Wikipedia gjør. Har flere ganger søkt etter nettsider som kan fungere som et slags "Wikipedia for barn", men ikke funnet noe. Tar gjerne imot tips fra andre om de vet om en nettside som fungere som et barneleksikon. En tanke for de som utvikler nettsider kanskje?

Privat har jeg tilbydd barna mine å leke seg med pc og bruke ulike nettsider. De brukte nettsiden til multi mye en stund, men vi har etterhvert funnet ut at der er mange flere spennende matematikklinker for barn. Siden matte.no fra Skoleveven er en samlingsside der mange mattelinker er samlet. Favoritten til mine barn har vært Lokus123 sin portal til ulike læreverk som Mattemagisk og Abakus etc. og Safari fra Gyldendal.

Mine favoritter som student, med fokus på språkfag, har vært ordlisten til Universitetet i Oslo, der en søker norsk bokmål og nynorsk og oversetteren Tri Trans, der en søker mellom norsk, engelsk og spansk. Den siste nettsiden var uvurderlig i mine spanskstudier i fjor! Ellers er der mange flere nettsider og ressurser som er både elevrettet og lærerrettet. De fleste forlagene har laget ressurssider til sine læreverk på nettet. Der finnes gode samfunnsfag og naturfagsider f.eks., med animasjoner og mye annet, og det gjelder bare å orientere seg.

Dataansvarlig?

Mener dataansvarlig på skolen nå i dag bør være en todelt funksjon:
1. En ansatt lærer som har pedagogisk IKT-kompetanse og som kan være en inspirator, tilrettelegger og lærer for sine kollegaer. Han/hun må kunne vite hva som finnes av tilgjengelige programvarer og ikt-verktøyer som er nyttig å bruke i undervisningssammenheng.
2. Tilgang til teknisk support på utstyr og trådløst nett/bredbånd. En person/firma som er ansvarlig for å fikse eventuelle tekniske problemer som kan oppstå på skolen.

Slik det er nå i dag har jeg inntrykk av at dataansvarlig på skolene må dekke begge disse funksjonene. Dette er ingen god løsning, da gode pedagoger sjeldne er gode IKT-teknikere, og omvendt. Ellers er det IKT-seksjonen i kommunen skolene må vente på hjelp av når det gjelder tekniske problemer med utstyr og nettverk. Har inntrykk av at det er vanskelig for skolene å få noe konkret svar med de som skal hjelpe dem i kommunen, og at det er ingen spesielle som har ansvar for å hjelpe akkurat dem. Hvorfor er det slik, lurer jeg på? I private bedrifter og husholdninger har man sjelden problemer av denne typen. De fleste bedrifter og privatpersoner har pc- og nettverkssupport gjennom leverandøren av utstyr og nettverk, i enkelte tilfeller er denne servicen så god at den dekker support i 24 timer. Hvorfor kan ikke komunene eller skolene inngå slike avtaler med firmaer som lever av å levere IKT-utstyr og nettverk? Gjennom disse firmaene har kunden som oftes gode avtaler som sikrer dem at noen hjelper dem innen en viss tid, og ikke slik som det foregår i kommunene der en venter og venter på hjelp forgjeves.