Bruk av google Earth i undervisning

I en oppgave på andre samling skulle vi lage veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Vi skulle gjøre oppgaven som gruppe og presentere resultatene.

Her er det vi kom frem til som gruppe og vi presenterte resultatene i en gruppewiki.
guttagirls3 - home

Soial Web - Øvingsoppgave på skolen 15.januar

På skolen gjennomførte vi en gruppeoppgave, der vi først skulle opprette egne wikis og i tillegg en gruppewiki. Vi skulle diskutere litt fordeler og ulemper med ulike nettsamfunn og her er det vi kom frem til.
GuttaGirls - Øvingsoppgave på skolen 15.januar

Sosial web

Oppfordringen i øvingsoppgaven var å melde oss inn i tre ulike typer nettsamfunn, der vi fikk oppgitt et obligatorisk nettsamfunn vi skulle melde oss inn i. Dette nettsamfunnet var Del og bruk. Jeg valgte også å melde meg inn i Facebook, da jeg har familie, venner og kjente som har mast på meg lenge om å bli med i dette nettsamfunnet. Fra tidligere har jeg erfaring med å bruke nettsamfunnet YouTube, der jeg har funnet gamle tv-programmer, språkkurs og ulike musikkvideoer ol, uten at jeg noen gang har publisert noe selv. I tillegg fikk jeg en viss innsikt i hva nettsamfunnet nettby går ut på, da en av gruppemedlemmene på gruppa mi meldte seg inn i forbindelse med den utvidede øvingsoppgaven.

Erfaringene med disse nettsamfunnene er litt ulike. Det jeg har benyttet meg mest av, spesielt i starten, er facebook. Noe som er naturlig, da dette er en arena der man kommer i kontakt med både nye og gamle kjente og gjerne bruker litt tid på å orientere seg og finne frem til de vennene man evt vil legge til. Dette gikk i grunn ganske lett, iom at nettsamfunnet linker seg opp mot e-postadresselister, skoler og arbeidssted og jeg fikk forslag om å legge til kjente uten en gang å ha lett etter dem selv! Smart! Synest det var litt ålreit i starten å være med i facebook, men etter at nyhetens interesse har lagt seg, er jeg av den oppfatningen at det egentlig er ganske kjedelig! Greit nok at man kommer i kontakt med venner og kjente, men jeg har inntrykk av et mange har det fryktelig travelt i livene sine og har aldri tid til å treffes, -men facebook har de masse tid til! Det er utrolig kjedelig å lese statusoppdateringer om middagsretter, husarbeid, bleieskift, tv-program og andre trivialiteter! Da kunne jeg heller tenkt meg å få oppdateringer om jobb, kjærlighet og evt barn og andre viktige ting, men på den fronten er mange restriktive, for de ønsker ikke å utlevere seg selv?! En annen ting som kjeder meg med facebook er alle de dumme spillene og applikasjonene som utveksles. Enkelte må ha utrolig mye fritid, for å kunne holde på med spill om bondegårder, mafia og kjæledyr etc. Jeg er skremt over hva voksne folk bruker fritiden sin på!

Det jeg synes er positivt med facebook er muligheten til å engasjere seg i enkeltsaker, der grasrota kan samles om en begivenhet, eller evt for å protestere mot noe eller støtte en sak. Nyhetsoppdateringer fra avisene er også ok, samt muligheten til å invitere større eller mindre grupper til ulike arrangement.

Å bruke facebook til pedagogisk virksomhet er absolutt mulig, men da ser jeg den mest for meg som en lukket profil, der elever, foreldre og lærere har tilgang. Den kan brukes til å legge ut beskjeder og meldinger om arrangement som skal skje og også som et faglig og sosialt forum der både barn og voksne kan komme med meninger, stille spørsmål og evt få svar. Det som er greit med facebook i forhold til slik bruk er at man ikke er avhengig av å være logget på samtidig, man kan legge ut en melding, også får de andre medlemmene se den når de selv logger seg på. Ellers kan jeg ikke se at Facebook er en god nettarena for publisering av elevprosjekter og ulike arbeider, da er en wiki mer hensiktsmessig.

Erfaringen med YouTube er at man kan finne utrolig mange interessante videoer der, som man blant annet kan bruke i undervisningen. Der finnes masse kurs, musikk, kjente taler, filmer fra møter og viktige historiske begivenheter. I tillegg er det mulig for elevene å publisere egne arbeider på YouTube også. Har man laget en film eller en animasjon i et undervisningsopplegg, blir elevene ekstra stolte over å kunne publisere dem på YouTube! Det man må være varsom med i bruken av Youtube, er at der finnes mange filmer som absolutt ikke passer for mindre barn. Da er det en god regel å la barna oppholde seg i samme rom som de voksne når de bruker pc'en, slik at vi kan passe på hva de kommer bort i. Det er også viktig å passe på hva de publiserer. Elevene må kjenne til reglene om opphavsrettigheter og åndsverkloven og vite at de ikke kan bruke andres materiale når de publiserer noe. I tillegg må de kunne personvernloven, slik at de ikke legger ut bilder av medelever eller andre som ikke ønsker det selv. De må også være bevisst hvordan de fremstiller seg selv i eventuelle filmer, da hvem som helst kan se dem og de kan bli værende på nettet for evig.

Del og bruk var et obligatorisk nettsamfunn å melde seg inn i, noe jeg også gjorde. Det virker på meg som om det er et bra nettsamfunn for oss lærere, da vi kan finne masse bra undervisningsopplegg og fagstoff der. Ideen om å dele gode undervisningsopplegg med andre er genial! Tradisjonen i læreryrket tidligere har vært slik at alle lærere har sittet på hver sin tue og funnet opp kruttet. Nå er det mye mer teamarbeid i skolen og det er blitt mer og mer vanlig å dele innad i teamene og blant kolleger. At man også kan dele med alle andre lærere gjennom et slikt nettsamfunn, er virkelig positivt. Jeg har ikke publisert noe selv, men ser verdien av å kunne ha en slik plass, der man kan finne gode faglige opplegg og fagstoff, i tillegg til å kunne kommunisere med andre innenfor et fagfelt el.

Nettby fikk vi høre om på samling, i tillegg til at en av de jeg er på gruppe med meldte seg inn, i forbindelse med den utvidede øvingsoppgaven. Erfaringen var at sjekkefaktoren var svært høy, da det kun tok et par minutter før hun fikk kontakt med mannlige interessenter. Nettby er et samfunn formet som en virituell by, der man flytter inn. Mange har anonyme profiler, men noe eksponerer seg selv med fullt navn og alder. I den andre leksjonen om sosial web kunne jeg i tillegg lese at politiet advarer mot nettby, da dette har vist seg å være en arena der pedofile prøver å komme i kontakt med barn. derfor er det viktig å vite hva barna gjør når de er på nettet. De må lærers opp til å følge kjøreregler som gjør at de ikke blir utsatt for uønskete tilnærmelser. De viktigste reglene er at de ikke skal oppgi navn, adresse eller alder på seg selv. De må også være forsiktig med å publisere bilder, og vi forldre og lærere må holde oss oppdaterte og passe på hva de driver med. det gjør vi best ved at pc'en står i stua eller evt annet oppholdsrom.

Ho, ho, ho... Da er det snart jul!

Jippi! 2 av 3 mappeoppgaver i boks, bloggen på G, tror e? Ei uke til, så innlevering av eksamensoppgave i NO203, og da er det bare å hive seg i lesinga til muntlig i samme fag. Avventer svar på siste oppgave i DKL 101, før jeg tar bestemmelsen og velger 2 mappeoppgaver til eksamen.... Ja, ja ... en måned til så er jeg kanskje ferdig allmennlærer....

I kveld skal jeg endelig sove.... og så; på an igjen i morra!

Har lært meg å skifte bloggbakgrunn i kveld, ikke værst bare det, av en student som føler seg nederst på den tekniske skalaen... he, he

Hvem eier bildene våre?

Det er mange ting å tenke på i forhold til det å bruke materiale som vi finner på nettet, eller publisere noe på nettet. Vi må ta hensyn til opphavsrettighet, åndsverklov og personvern. Dersom vi fotograferer elevene våre er det vi som har opphavsretten til bildene, men vi må også ta hensyn til personene som er avbildet. Åndsverkloven og lov om personopplysninger regulerer den avbildedes rettigheter, men hovedregelen er at den avbildede skal beskyttes.

Men; der finnes noen unntak:

1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)

For å være i forkant av eventuelle problemer, er det viktig at vi henter inn nødvendig samtykke, før vi bruker eller publiserer bilder som vi har tatt i skolesammenheng. Da må vi sørge for gode rutiner, der vi innhenter samtykke fra foreldrene, dersom elevene er under 15 år. Foreldrene må få vite hva de samtykker til og hvilke rettigheter de har i forhold til lovgivningen, samtidig som det er viktig at dette samtykket fornyes etterhvert. Dersom elevene er over 15 år antas det at de må være i stand til å vite konsekvensene av publisering av personopplysninger (men er det alltid tilfelle?).

Mine egne erfaringer på dette området er at det skjer mye rundt omkring i barnehager, skoler og idrettslag nå, med en større bevisstgjøring av hvilke lover og regler som må følges i forhold til publisering. Foe sju år siden, da eldstemann begynte i barnehagen var dette et ikke-eksisterende tema, mens det nå i dag florerer med samtykkeskjemaer fra både barnehager, skoler og idrettslag. Mannen min og jeg har valgt å reservere oss i forhold til enkelte publiseringer. Vi ønsker ikke at barnas fulle navn skal publiseres, da mannen min har et utsatt yrke med en offentlig rolle. Da er det en trygghet for oss som foreldre at skolen og idrettslaget følger opp med gode rutiner rundt dette. Alle barn synes det er stas å bli tatt bilde av, og det er også greit, så lenge fullt navn blir unntatt fra publiseringen. Det synes jeg også er en god regel uansett hvilket barn det blir tatt bilde av! På denne måten unngår man muligheten til å søke etter navn f.eks.

Ellers er det en trygghet at de i vår kommune bruker LMS-et Fronter, der foreldre og elever har pålogging til klassesidene, da unngår vi at klassebilder blir spredd over hele internettet. Idrettslaget har nå også fått pålogging til egne lagsider, der man kan reservere seg mot å fremstå med fullt navn på hjemmesidene. Likevel får barna dekket sitt behov med å bli publisert og nevnt, men da kun for foreldre og lagspillere med passord.


Kilder:

Personopplysningsloven (2000) Lov om behandling av personopplysninger [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Torvund, O. (u.å) Opphavsrett -En introduksjon [Internett] Tilgjengelig fra Torvund.net:http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl
Åndsverkloven (1961) Lov om opphavsrett til åndsverk [Internett] Tilgjengelig fra
Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html

Lydredigering ved bruk av Audacity

Jeg var veldig nervøs og redd for å gyve løs på lydleksjonen. På grunn av mye jobbing og alt annet som tar tid, i en hverdag som fulltidsstudent med ansvar for unger, hus og heim, var jeg sent uten med å åpne leksjonene. I mellomtiden hadde jeg snakket med flere av medstudentene mine på dette emnet, og alle fortalte at de grudde seg slik til lydoppgava og at den såg så vanskelig ut. Hadde derfor forventet det verste....

Har aldri vært borti redigering av lyd, eller arbeidet med lyd eller musikk digitalt. Er sikkert en av de få i Norge som ALDRI har lastet ned musikk fra nettet, da jeg er gift med en som er ekstremt nøye på å være lovlydig! Var veldig usikker på om jeg ville få til arbeidet med leksjonene?

Leste gjennom leksjonene rimelig kjapt, og satte i gang med å følge instruksjonene. Det var ikke noe vanskelig å laste ned lydredigeringsprogrammet, Audacity og instruksjonsfilmene fra Multimediabyrån var veldig greie å følge. Støtte på et par vanskeligheter som ikke var omtalt i leksjonene eller i kurset. Det første var at headsettet mitt med USB, ikke ble registrert som mikrofon i Audacity. Fant svaret på forum, da jeg så det var noen andre som heller ikke fikk til å velge mikrofon, og det var heller ingen problem med innspillingen (skapte bare litt hodebry). Det andre var at pc'en min avviste å legge inn lame-fila i c:, der jeg hadde plassert Audacity-programfilen som anbefalt. Måtte løse problemet ved å legge den i lyd-mappa i dokumenter og det var da ingen problemer med å eksportere filene til mp3-format.

Koste meg med å redigere lydfilene som var lagt ut til øvelse og synes det var artig å løse den praktiske delen av oppgaven i M3! I og med at jeg synes at det var så greit å ta dette programmet i bruk, ser jeg heller ikke for meg store problemene med å bruke det i undervisningen. Som et verktøy til pedagogisk bruk ser jeg at man kan finne på mye spennende med Audacity, da spesielt i språkfag, men også tverrfaglig og ikke minst i musikk.

Fantasien min er litt begrenset av at jeg har tyngdepunktet mitt i utdanningen i språkfag. Dermed er det lettere for meg å se de ulike mulighetene man kan ha med dette verktøyet i norskfaget f.eks. Jeg er sikker på at det vil være veldig populært å lage både hørespill, radiosendinger, og å gjøre mer spesifikke språkøvinger. Ved å bruke lydfiler kan elevene øve seg på å høre sin egen stemme og dette kan være til god hjelp i leseopplæringen og ved innøving av fremmedspråk. I tillegg kan bruk av lydfiler gjøre elevene oppmerksom på hvordan de høres ut for andre, og gi dem pekepinn på hva de bør øve seg på. Når man lager hørespill eller radio er det viktig at man høres engasjert og troverdig ut og at man leser med innlevelse. Ved å høre seg selv og medelever på lydfiler, kan det være lettere å øve på gode fremføringer og i tillegg vil det være spennende å bruke musikk og lyder for å forsterke stemninger og fortellinger.

PS! Jeg hadde stor glede av å høre lydsporet med den digitale hårklippen! Anbefales virkelig til alle, og husk å bruke hodetelefoner og lukk øynene! Det kilte i nakken og nedover ryggen...
Sjekk ut: YouTube: Virtual Barber Shop

Bilderedigering - komposisjon 2

Har i denne oppgaven redigert samme bildet som i "Bilderedigering - komposisjon 1", der jeg har plassert motivet på samme måte. En variant der motivet er plassert i sentrum og en variant der det er plassert etter tredjedelsregelen. Men denne gangen er formatet forandret fra bredde til kvadratisk. I tillegg har jeg nå eksperimentert med litt ekstra fargemetning og litt større kontraster, for å skape et litt mer kunstnerisk uttrykk. Jeg har også brukt effekter som soft og fade på begge bildene.

Bilde 1: Her har jeg skjært bildet kvadratisk og plassert motivet midt i bildet. I tillegg har jeg brukt en del redigeringsfunksjoner i Picnik, slik som skarphet, fargemetning, kontrast, soft og fade, før jeg til slutt la på en billedramme. Jeg har lekt meg litt med redigeringen. Er det et foto? Eller er det et maleri?


Bilde 2: Her har jeg brukt de samme redigeringsfunksjonene som på bilde 1, men denne gangen har jeg plassert motivet etter tredjedelsregelen og det gyldne snitt. I tillegg har jeg valgt litt ulike fargetoner i forhold til bilde 1, samtidig som jeg har fremhevet motivet ved å "male" det skarpt, mens resten av bildet er soft og fadet.

Ved å skjære bildet kvadratisk forandret uttrykkene seg i forhold til den forrige øvingen. Mens jeg i breddeformatet synes at plassering av motivet etter tredjedelsregelen var det beste alternativer, synes jeg nå at motivet kommer mest til sin rett der det er plassert i midten. Jeg har også lekt meg litt med ulike redigeringsfunksjoner i denne øvingen. Når jeg ser på bilde 1 synes jeg at det ligner mer et maleri, enn et fotografi. På bilde 2 har jeg fremhevet motivet ved å gjøre det skarpt, mens omgivelsene er soft. På denne måten klarer jeg da å gjennkjenne fotografiets kvaliteter og tviler ikke på hva det er.

Jeg har hatt det fryktelig morsomt ved å leke meg med de ulike redigeringsfunksjonene i Picnik. Ser frem til den dagen jeg endelig får litt mer fritid!!?? ;-)