Hvorfor følge gratis-prinsippet i DKL-studiet?

Slik jeg har oppfattet visjonen for DKL-studiet, så er dette et studie som tar sikte på å gjøre lærere og fremtidige lærere kompetente til å formidle muligheter ved å bruke digitale verktøy. Vi skal ikke "lære data", men lære oss å formidle hvordan data og andre digitale medier kan brukes som et verktøy for å kunne kommunisere med andre, skrive oppgaver og lage ulike publikasjoner etc. Da er håpet at vi i etterkant av studiet skal kunne bruke vår digitale kompetanse til læringsarbeid, der våre elever nyter godt av at vi kan formidle hensikten med å kunne bruke ulike digitale medier.

Altså; dette studiet er i utganspunktet rettet mot lærere, og derfor må det også tilpasses en lærers virkelighet på en norsk skole anno 2009. Min erfaring som student, og også som vikar ved ulike skoler, er at skolene utelukkende benytter seg av gratis programvare. Dette er fordi gratisprinsippet skal følges, og at hverken elever eller foreldre skal bli pålagt å bruke penger på programvare, for å kunne følge skolens undervisningsopplegg. En annen side av saken er at kommunene samtidig sparer store summer ved å slippe å betale lisenser for ulike typer programvare. Med dette som bakgrunn, synes jeg det er naturlig at Høgskolen i Volda også har valgt å holde seg til gratisprinsippet (eller nesten gratis) i dette studiet i DKL. Gjennom å lære å utnytte hvilke muligheter som finnes på nettet av gratis programvare, vil vi bli bedre rustet til å møte skolehverdagen, der vi utelukkende er nødt til å forholde oss til gratisløsninger.