Jippi! 2 av 3 mappeoppgaver i boks, bloggen på G, tror e? Ei uke til, så innlevering av eksamensoppgave i NO203, og da er det bare å hive seg i lesinga til muntlig i samme fag. Avventer svar på siste oppgave i DKL 101, før jeg tar bestemmelsen og velger 2 mappeoppgaver til eksamen.... Ja, ja ... en måned til så er jeg kanskje ferdig allmennlærer....
I kveld skal jeg endelig sove.... og så; på an igjen i morra!
Har lært meg å skifte bloggbakgrunn i kveld, ikke værst bare det, av en student som føler seg nederst på den tekniske skalaen... he, he
tirsdag 24. november 2009
Hvem eier bildene våre?
Det er mange ting å tenke på i forhold til det å bruke materiale som vi finner på nettet, eller publisere noe på nettet. Vi må ta hensyn til opphavsrettighet, åndsverklov og personvern. Dersom vi fotograferer elevene våre er det vi som har opphavsretten til bildene, men vi må også ta hensyn til personene som er avbildet. Åndsverkloven og lov om personopplysninger regulerer den avbildedes rettigheter, men hovedregelen er at den avbildede skal beskyttes.
Men; der finnes noen unntak:
1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)
For å være i forkant av eventuelle problemer, er det viktig at vi henter inn nødvendig samtykke, før vi bruker eller publiserer bilder som vi har tatt i skolesammenheng. Da må vi sørge for gode rutiner, der vi innhenter samtykke fra foreldrene, dersom elevene er under 15 år. Foreldrene må få vite hva de samtykker til og hvilke rettigheter de har i forhold til lovgivningen, samtidig som det er viktig at dette samtykket fornyes etterhvert. Dersom elevene er over 15 år antas det at de må være i stand til å vite konsekvensene av publisering av personopplysninger (men er det alltid tilfelle?).
Mine egne erfaringer på dette området er at det skjer mye rundt omkring i barnehager, skoler og idrettslag nå, med en større bevisstgjøring av hvilke lover og regler som må følges i forhold til publisering. Foe sju år siden, da eldstemann begynte i barnehagen var dette et ikke-eksisterende tema, mens det nå i dag florerer med samtykkeskjemaer fra både barnehager, skoler og idrettslag. Mannen min og jeg har valgt å reservere oss i forhold til enkelte publiseringer. Vi ønsker ikke at barnas fulle navn skal publiseres, da mannen min har et utsatt yrke med en offentlig rolle. Da er det en trygghet for oss som foreldre at skolen og idrettslaget følger opp med gode rutiner rundt dette. Alle barn synes det er stas å bli tatt bilde av, og det er også greit, så lenge fullt navn blir unntatt fra publiseringen. Det synes jeg også er en god regel uansett hvilket barn det blir tatt bilde av! På denne måten unngår man muligheten til å søke etter navn f.eks.
Ellers er det en trygghet at de i vår kommune bruker LMS-et Fronter, der foreldre og elever har pålogging til klassesidene, da unngår vi at klassebilder blir spredd over hele internettet. Idrettslaget har nå også fått pålogging til egne lagsider, der man kan reservere seg mot å fremstå med fullt navn på hjemmesidene. Likevel får barna dekket sitt behov med å bli publisert og nevnt, men da kun for foreldre og lagspillere med passord.
Kilder:
Personopplysningsloven (2000) Lov om behandling av personopplysninger [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Torvund, O. (u.å) Opphavsrett -En introduksjon [Internett] Tilgjengelig fra Torvund.net:http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl
Åndsverkloven (1961) Lov om opphavsrett til åndsverk [Internett] Tilgjengelig fra
Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html
Men; der finnes noen unntak:
1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)
For å være i forkant av eventuelle problemer, er det viktig at vi henter inn nødvendig samtykke, før vi bruker eller publiserer bilder som vi har tatt i skolesammenheng. Da må vi sørge for gode rutiner, der vi innhenter samtykke fra foreldrene, dersom elevene er under 15 år. Foreldrene må få vite hva de samtykker til og hvilke rettigheter de har i forhold til lovgivningen, samtidig som det er viktig at dette samtykket fornyes etterhvert. Dersom elevene er over 15 år antas det at de må være i stand til å vite konsekvensene av publisering av personopplysninger (men er det alltid tilfelle?).
Mine egne erfaringer på dette området er at det skjer mye rundt omkring i barnehager, skoler og idrettslag nå, med en større bevisstgjøring av hvilke lover og regler som må følges i forhold til publisering. Foe sju år siden, da eldstemann begynte i barnehagen var dette et ikke-eksisterende tema, mens det nå i dag florerer med samtykkeskjemaer fra både barnehager, skoler og idrettslag. Mannen min og jeg har valgt å reservere oss i forhold til enkelte publiseringer. Vi ønsker ikke at barnas fulle navn skal publiseres, da mannen min har et utsatt yrke med en offentlig rolle. Da er det en trygghet for oss som foreldre at skolen og idrettslaget følger opp med gode rutiner rundt dette. Alle barn synes det er stas å bli tatt bilde av, og det er også greit, så lenge fullt navn blir unntatt fra publiseringen. Det synes jeg også er en god regel uansett hvilket barn det blir tatt bilde av! På denne måten unngår man muligheten til å søke etter navn f.eks.
Ellers er det en trygghet at de i vår kommune bruker LMS-et Fronter, der foreldre og elever har pålogging til klassesidene, da unngår vi at klassebilder blir spredd over hele internettet. Idrettslaget har nå også fått pålogging til egne lagsider, der man kan reservere seg mot å fremstå med fullt navn på hjemmesidene. Likevel får barna dekket sitt behov med å bli publisert og nevnt, men da kun for foreldre og lagspillere med passord.
Kilder:
Personopplysningsloven (2000) Lov om behandling av personopplysninger [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
Torvund, O. (u.å) Opphavsrett -En introduksjon [Internett] Tilgjengelig fra Torvund.net:http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl
Åndsverkloven (1961) Lov om opphavsrett til åndsverk [Internett] Tilgjengelig fra
Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html
Lydredigering ved bruk av Audacity
Jeg var veldig nervøs og redd for å gyve løs på lydleksjonen. På grunn av mye jobbing og alt annet som tar tid, i en hverdag som fulltidsstudent med ansvar for unger, hus og heim, var jeg sent uten med å åpne leksjonene. I mellomtiden hadde jeg snakket med flere av medstudentene mine på dette emnet, og alle fortalte at de grudde seg slik til lydoppgava og at den såg så vanskelig ut. Hadde derfor forventet det verste....
Har aldri vært borti redigering av lyd, eller arbeidet med lyd eller musikk digitalt. Er sikkert en av de få i Norge som ALDRI har lastet ned musikk fra nettet, da jeg er gift med en som er ekstremt nøye på å være lovlydig! Var veldig usikker på om jeg ville få til arbeidet med leksjonene?
Leste gjennom leksjonene rimelig kjapt, og satte i gang med å følge instruksjonene. Det var ikke noe vanskelig å laste ned lydredigeringsprogrammet, Audacity og instruksjonsfilmene fra Multimediabyrån var veldig greie å følge. Støtte på et par vanskeligheter som ikke var omtalt i leksjonene eller i kurset. Det første var at headsettet mitt med USB, ikke ble registrert som mikrofon i Audacity. Fant svaret på forum, da jeg så det var noen andre som heller ikke fikk til å velge mikrofon, og det var heller ingen problem med innspillingen (skapte bare litt hodebry). Det andre var at pc'en min avviste å legge inn lame-fila i c:, der jeg hadde plassert Audacity-programfilen som anbefalt. Måtte løse problemet ved å legge den i lyd-mappa i dokumenter og det var da ingen problemer med å eksportere filene til mp3-format.
Koste meg med å redigere lydfilene som var lagt ut til øvelse og synes det var artig å løse den praktiske delen av oppgaven i M3! I og med at jeg synes at det var så greit å ta dette programmet i bruk, ser jeg heller ikke for meg store problemene med å bruke det i undervisningen. Som et verktøy til pedagogisk bruk ser jeg at man kan finne på mye spennende med Audacity, da spesielt i språkfag, men også tverrfaglig og ikke minst i musikk.
Fantasien min er litt begrenset av at jeg har tyngdepunktet mitt i utdanningen i språkfag. Dermed er det lettere for meg å se de ulike mulighetene man kan ha med dette verktøyet i norskfaget f.eks. Jeg er sikker på at det vil være veldig populært å lage både hørespill, radiosendinger, og å gjøre mer spesifikke språkøvinger. Ved å bruke lydfiler kan elevene øve seg på å høre sin egen stemme og dette kan være til god hjelp i leseopplæringen og ved innøving av fremmedspråk. I tillegg kan bruk av lydfiler gjøre elevene oppmerksom på hvordan de høres ut for andre, og gi dem pekepinn på hva de bør øve seg på. Når man lager hørespill eller radio er det viktig at man høres engasjert og troverdig ut og at man leser med innlevelse. Ved å høre seg selv og medelever på lydfiler, kan det være lettere å øve på gode fremføringer og i tillegg vil det være spennende å bruke musikk og lyder for å forsterke stemninger og fortellinger.
PS! Jeg hadde stor glede av å høre lydsporet med den digitale hårklippen! Anbefales virkelig til alle, og husk å bruke hodetelefoner og lukk øynene! Det kilte i nakken og nedover ryggen...
Sjekk ut: YouTube: Virtual Barber Shop
Har aldri vært borti redigering av lyd, eller arbeidet med lyd eller musikk digitalt. Er sikkert en av de få i Norge som ALDRI har lastet ned musikk fra nettet, da jeg er gift med en som er ekstremt nøye på å være lovlydig! Var veldig usikker på om jeg ville få til arbeidet med leksjonene?
Leste gjennom leksjonene rimelig kjapt, og satte i gang med å følge instruksjonene. Det var ikke noe vanskelig å laste ned lydredigeringsprogrammet, Audacity og instruksjonsfilmene fra Multimediabyrån var veldig greie å følge. Støtte på et par vanskeligheter som ikke var omtalt i leksjonene eller i kurset. Det første var at headsettet mitt med USB, ikke ble registrert som mikrofon i Audacity. Fant svaret på forum, da jeg så det var noen andre som heller ikke fikk til å velge mikrofon, og det var heller ingen problem med innspillingen (skapte bare litt hodebry). Det andre var at pc'en min avviste å legge inn lame-fila i c:, der jeg hadde plassert Audacity-programfilen som anbefalt. Måtte løse problemet ved å legge den i lyd-mappa i dokumenter og det var da ingen problemer med å eksportere filene til mp3-format.
Koste meg med å redigere lydfilene som var lagt ut til øvelse og synes det var artig å løse den praktiske delen av oppgaven i M3! I og med at jeg synes at det var så greit å ta dette programmet i bruk, ser jeg heller ikke for meg store problemene med å bruke det i undervisningen. Som et verktøy til pedagogisk bruk ser jeg at man kan finne på mye spennende med Audacity, da spesielt i språkfag, men også tverrfaglig og ikke minst i musikk.
Fantasien min er litt begrenset av at jeg har tyngdepunktet mitt i utdanningen i språkfag. Dermed er det lettere for meg å se de ulike mulighetene man kan ha med dette verktøyet i norskfaget f.eks. Jeg er sikker på at det vil være veldig populært å lage både hørespill, radiosendinger, og å gjøre mer spesifikke språkøvinger. Ved å bruke lydfiler kan elevene øve seg på å høre sin egen stemme og dette kan være til god hjelp i leseopplæringen og ved innøving av fremmedspråk. I tillegg kan bruk av lydfiler gjøre elevene oppmerksom på hvordan de høres ut for andre, og gi dem pekepinn på hva de bør øve seg på. Når man lager hørespill eller radio er det viktig at man høres engasjert og troverdig ut og at man leser med innlevelse. Ved å høre seg selv og medelever på lydfiler, kan det være lettere å øve på gode fremføringer og i tillegg vil det være spennende å bruke musikk og lyder for å forsterke stemninger og fortellinger.
PS! Jeg hadde stor glede av å høre lydsporet med den digitale hårklippen! Anbefales virkelig til alle, og husk å bruke hodetelefoner og lukk øynene! Det kilte i nakken og nedover ryggen...
Sjekk ut: YouTube: Virtual Barber Shop
Bilderedigering - komposisjon 2
Har i denne oppgaven redigert samme bildet som i "Bilderedigering - komposisjon 1", der jeg har plassert motivet på samme måte. En variant der motivet er plassert i sentrum og en variant der det er plassert etter tredjedelsregelen. Men denne gangen er formatet forandret fra bredde til kvadratisk. I tillegg har jeg nå eksperimentert med litt ekstra fargemetning og litt større kontraster, for å skape et litt mer kunstnerisk uttrykk. Jeg har også brukt effekter som soft og fade på begge bildene.
Bilde 1: Her har jeg skjært bildet kvadratisk og plassert motivet midt i bildet. I tillegg har jeg brukt en del redigeringsfunksjoner i Picnik, slik som skarphet, fargemetning, kontrast, soft og fade, før jeg til slutt la på en billedramme. Jeg har lekt meg litt med redigeringen. Er det et foto? Eller er det et maleri?
Bilde 2: Her har jeg brukt de samme redigeringsfunksjonene som på bilde 1, men denne gangen har jeg plassert motivet etter tredjedelsregelen og det gyldne snitt. I tillegg har jeg valgt litt ulike fargetoner i forhold til bilde 1, samtidig som jeg har fremhevet motivet ved å "male" det skarpt, mens resten av bildet er soft og fadet.
Ved å skjære bildet kvadratisk forandret uttrykkene seg i forhold til den forrige øvingen. Mens jeg i breddeformatet synes at plassering av motivet etter tredjedelsregelen var det beste alternativer, synes jeg nå at motivet kommer mest til sin rett der det er plassert i midten. Jeg har også lekt meg litt med ulike redigeringsfunksjoner i denne øvingen. Når jeg ser på bilde 1 synes jeg at det ligner mer et maleri, enn et fotografi. På bilde 2 har jeg fremhevet motivet ved å gjøre det skarpt, mens omgivelsene er soft. På denne måten klarer jeg da å gjennkjenne fotografiets kvaliteter og tviler ikke på hva det er.
Jeg har hatt det fryktelig morsomt ved å leke meg med de ulike redigeringsfunksjonene i Picnik. Ser frem til den dagen jeg endelig får litt mer fritid!!?? ;-)
Bilde 1: Her har jeg skjært bildet kvadratisk og plassert motivet midt i bildet. I tillegg har jeg brukt en del redigeringsfunksjoner i Picnik, slik som skarphet, fargemetning, kontrast, soft og fade, før jeg til slutt la på en billedramme. Jeg har lekt meg litt med redigeringen. Er det et foto? Eller er det et maleri?Bilde 2: Her har jeg brukt de samme redigeringsfunksjonene som på bilde 1, men denne gangen har jeg plassert motivet etter tredjedelsregelen og det gyldne snitt. I tillegg har jeg valgt litt ulike fargetoner i forhold til bilde 1, samtidig som jeg har fremhevet motivet ved å "male" det skarpt, mens resten av bildet er soft og fadet.Ved å skjære bildet kvadratisk forandret uttrykkene seg i forhold til den forrige øvingen. Mens jeg i breddeformatet synes at plassering av motivet etter tredjedelsregelen var det beste alternativer, synes jeg nå at motivet kommer mest til sin rett der det er plassert i midten. Jeg har også lekt meg litt med ulike redigeringsfunksjoner i denne øvingen. Når jeg ser på bilde 1 synes jeg at det ligner mer et maleri, enn et fotografi. På bilde 2 har jeg fremhevet motivet ved å gjøre det skarpt, mens omgivelsene er soft. På denne måten klarer jeg da å gjennkjenne fotografiets kvaliteter og tviler ikke på hva det er.
Jeg har hatt det fryktelig morsomt ved å leke meg med de ulike redigeringsfunksjonene i Picnik. Ser frem til den dagen jeg endelig får litt mer fritid!!?? ;-)
mandag 23. november 2009
Bilderedigering - komposisjon 1
Har prøvd meg litt på oppgavene i leksjonene om digital bildebehandling. Har testet ut hvordan det samme bildet endrer seg ved å bruke ulike redigeringsmuligheter i Picnik. Har brukt beskjæringsredskaper og autofix på disse to bildene.
Bilde 1: Her har jeg skjært bildet til bredformat, samtidig som jeg har plassert eplet (hovedmotivet) i midten av bildet, jeg har også brukt autofix, som gjorde bildet litt skarpere og kontrastene og fargene litt klarere.
Bilde 2: Her er bildet også skjært til breddeformat samtidig som jeg har brukt auto-fix. I tillegg til dette har jeg nå plassert hovedmotivet i det gyldne snitt, i forhold til tredjedelsregelen. Denne måten å plassere element i et bilde regnes som mest visuelt tilfredstillende.
Jeg synes motivet kommer mer til sin rett i det bildet der jeg har benyttet meg av det gydlne snitt. Det blir en større spenning i bildet, ikke bare bilde av et eple. Jeg synes refleksen i steinplaten det står på kommer mer til sin rett i bilde 2. Samtidig synes jeg det står mer naturlig på underlaget i forhold til bilde 1, som kan virke som om det står litt i løse lufta.
søndag 22. november 2009
Bildebehandling med Picnik
For å bli kjent med funksjonene i bildebehandlingsprogrammet Picnik valgte jeg å leke meg litt med noen bilder før jeg startet på mappeoppgave 2, der bildebehandling var en sentral del av oppgaven. Til stor forlystelse for yngstemann i huset gikk jeg løs på årets Halloweenbilde av ham.
Her er bildet av ham før jeg startet på redigeringen i Picnik.
... og slik ble resultatet.... Han synes han ble kjempeskummel - og skikkelig kul! Spesielt med hoggtenner!! ...og BLOD!
Det jeg gjorde var å benytte meg av ulike effekter i Picnik: Først klipte jeg til bildet slik at portrettet av ham kom mer i fokus, deretter prøvde jeg å gjøre bakgrunnen mer soft slik at den ikke ble så fremtredende, også for å få større fokus på ham og ikke bakgrunnen. I tillegg brukte jeg spesialeffekter som vampyrtenner (veldig pop synes 7-åringen), og spesialeffekter som forandret øynene (veldig skumle!!!) og huden slik at jeg tegnet den helt hvit. Jeg brukte andre funksjoner også; skarphet, kontrast, farger etc. - og 7-åringen ble ihvertfall veldig fornøyd!
Morsomt å kunne forandre bildene sine på en slik måte. Barna ble veldig engasjert og eldstemann på 10 år ble misunnelig på lillebror, fordi mamma lagde vampyrbilde av ham! Har lovet at vi skal prøve dette flere ganger, og jeg vet ihvertfall hva jeg skal bruke neste gang jeg skal lage julekort eller invitasjoner! Derfor ser jeg for meg at dette verktøyet kan være veldig morsomt å bruke i en undervisningssituasjon også. Barna mine ble ihvertfall veldig engasjert og hadde lyst til å prøve masse forskjellig. Hvor bra vampyrtennene ble kan kanskje diskuteres (jeg synes de så falske ut), men guttene var strålende fornøyd, og jeg måtte skrive ut slik at yngstemann fikk henge opp bildet på rommet sitt!
lørdag 21. november 2009
Bruk av regneark i skolen
Gjennom studietiden min har jeg frem til nå vært lite borti bruk av regneark.... og til jul er jeg forhåpentligvis ferdig allmennlærer. I løpet av disse tre og et halvt årene er det eneste jeg kan huske et frivillig Exel-kurs på to timer, i andre emnet av den obligatoriske matematikken i allmennlærerstudiet. I tillegg til det har jeg brukt regneark i praksis en gang i skolen, og det var først denne uken, da jeg var vikar for en 6.klasse.
Jeg skulle gjennomføre et opplegg for han jeg var vikar for, der elevene skulle gjøre en oppgave der de skulle gange med fire faktorer. Det var åtte ulike tallkombinasjoner i oppgaven og det var satt av en skoletime til gjennomføring. Jeg fikk vite at de hadde brukt regneark flere ganger tidligere og at de kunne det de skulle gjøre. Elevene startet med oppgaven og jeg observerte og hjalp til. Etterhvert viste det seg at de skrev inn ny formel for hvert enkelt regnestykke, og jeg lurte på hvorfor de ikke kopierte formelen? Nei, det gikk ikke, for det var jo en ny rad ned og dermed gikk ikke kopiering an! Jeg lurte på om det var det de hadde lært, og det kunne de bekrefte. Dermed ba jeg dem om å ta en pause i arbeidet, slik at jeg fikk vise dem en "lur" måte å løse oppgaven på ved å kopiere formelen. En del var skeptiske, men etter å ha vist dem at det fungerte, og at formelen telte nedover radene når de flyttet markøren i celler lengre nedover, var de overbevist. Dette var jammen lurt, nå sparte de seg masse arbeid!
Bare et lite eksempel, fra en sikkert nokså typisk skolehverdag. Men absolutt et varsko når det gjelder oppfølging av elever i digitale ferdigheter. Nå er ikke jeg den som har mest ferdigheter i å utnytte dette verktøyet, men gjennom mitt arbeid med nettleksjonene og de eksemplene som det der er vist til, har jeg funnet ut at det befinner seg et hav av muligheter i undervisningsøyemed. Spesielt spennende med eksemplene på å lage quiz, glosetester og etiketter. Også veldig spennende med de publiserte undersøkelsene, men som det også er anbefalt i leksjonene, må jeg prøve meg på noen få av oppgavene etterhvert, og eventuelt lære meg dem skikkelig.
Det jeg har prøvd meg på er å lage effektive gangetabeller, noe som jeg kan tenke meg å prøve ut i praksis. Disse kan f.eks brukes på mellomtrinnet iom. at opplæring i gangetabellen ved bruk av regneark er et sentralt mål på disse årstrinnene. Jeg samtidig at denne tabellen også kan brukes for andre regnearter. Ellers har jeg god trening i å bruke regneark til varekalkulasjon og prising fra mitt tidligere yrke. Som tidligere hovmester på restaurant med ansvar for innkjøp av alt av drikkevarer, servietter, sugerør og barutstyr etc. har regneark som et verktøy vært helt nødvendig å bruke. Denne erfaringen med å lage alt fra bestillingslister, varetellingslister, skjemaer for momsutregning og kalkulasjonslister, ønsker jeg å formidle videre til mine fremtidige elever. Jeg tror det er viktig at elevene får en praktisk tilnærming til verktøyet, der de ser nytteverdien av å bruke det. Ved å bruke regneark som et verktøy til kalkulasjon og lignenede, vil man raskt kunne oppdatere prisene dersom de endrer seg i innkjøp, eller man blir pålagt en ny avgift el. Dette tror jeg det er viktig at elevene får erfare, og da må arbeid med regneark bli en naturlig del av undervisningen tidligere enn det er nå i dag.
Som avslutning på disse refleksjonene rundt bruken av regneark i skolen, ønsker jeg å formidle hva min eldste sønn som går i 5.klasse sa da jeg arbeidet med en av oppgavene i leksjonen: "Mamma? Hva er det du holder på med? Slike sider har ikke jeg sett på data før!" Jeg svarte: "Har dere ikke jobbet med regneark?" "Regneark? Hva er det da?"
Jeg skulle gjennomføre et opplegg for han jeg var vikar for, der elevene skulle gjøre en oppgave der de skulle gange med fire faktorer. Det var åtte ulike tallkombinasjoner i oppgaven og det var satt av en skoletime til gjennomføring. Jeg fikk vite at de hadde brukt regneark flere ganger tidligere og at de kunne det de skulle gjøre. Elevene startet med oppgaven og jeg observerte og hjalp til. Etterhvert viste det seg at de skrev inn ny formel for hvert enkelt regnestykke, og jeg lurte på hvorfor de ikke kopierte formelen? Nei, det gikk ikke, for det var jo en ny rad ned og dermed gikk ikke kopiering an! Jeg lurte på om det var det de hadde lært, og det kunne de bekrefte. Dermed ba jeg dem om å ta en pause i arbeidet, slik at jeg fikk vise dem en "lur" måte å løse oppgaven på ved å kopiere formelen. En del var skeptiske, men etter å ha vist dem at det fungerte, og at formelen telte nedover radene når de flyttet markøren i celler lengre nedover, var de overbevist. Dette var jammen lurt, nå sparte de seg masse arbeid!
Bare et lite eksempel, fra en sikkert nokså typisk skolehverdag. Men absolutt et varsko når det gjelder oppfølging av elever i digitale ferdigheter. Nå er ikke jeg den som har mest ferdigheter i å utnytte dette verktøyet, men gjennom mitt arbeid med nettleksjonene og de eksemplene som det der er vist til, har jeg funnet ut at det befinner seg et hav av muligheter i undervisningsøyemed. Spesielt spennende med eksemplene på å lage quiz, glosetester og etiketter. Også veldig spennende med de publiserte undersøkelsene, men som det også er anbefalt i leksjonene, må jeg prøve meg på noen få av oppgavene etterhvert, og eventuelt lære meg dem skikkelig.
Det jeg har prøvd meg på er å lage effektive gangetabeller, noe som jeg kan tenke meg å prøve ut i praksis. Disse kan f.eks brukes på mellomtrinnet iom. at opplæring i gangetabellen ved bruk av regneark er et sentralt mål på disse årstrinnene. Jeg samtidig at denne tabellen også kan brukes for andre regnearter. Ellers har jeg god trening i å bruke regneark til varekalkulasjon og prising fra mitt tidligere yrke. Som tidligere hovmester på restaurant med ansvar for innkjøp av alt av drikkevarer, servietter, sugerør og barutstyr etc. har regneark som et verktøy vært helt nødvendig å bruke. Denne erfaringen med å lage alt fra bestillingslister, varetellingslister, skjemaer for momsutregning og kalkulasjonslister, ønsker jeg å formidle videre til mine fremtidige elever. Jeg tror det er viktig at elevene får en praktisk tilnærming til verktøyet, der de ser nytteverdien av å bruke det. Ved å bruke regneark som et verktøy til kalkulasjon og lignenede, vil man raskt kunne oppdatere prisene dersom de endrer seg i innkjøp, eller man blir pålagt en ny avgift el. Dette tror jeg det er viktig at elevene får erfare, og da må arbeid med regneark bli en naturlig del av undervisningen tidligere enn det er nå i dag.
Som avslutning på disse refleksjonene rundt bruken av regneark i skolen, ønsker jeg å formidle hva min eldste sønn som går i 5.klasse sa da jeg arbeidet med en av oppgavene i leksjonen: "Mamma? Hva er det du holder på med? Slike sider har ikke jeg sett på data før!" Jeg svarte: "Har dere ikke jobbet med regneark?" "Regneark? Hva er det da?"
Frustrasjoner i studiet
Er det en ting jeg har lært i løpet av dette studiet, så er det at jeg aldri blir utlært! For en hver ny leksjon og oppgave dukker det opp filmsnutter og hyperlinker som skal vise noe smart og spennende som kan brukes i skolen.
Og det er her problemet ligger: I en hverdag med jobb, huslige sysler, kjøring til og fra treninger for to aktive gutter og oppfølging av to ulike fag i studiet, er det viktig å være en effektiv student som kan sortere pensum og sile hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Dette har fungert bra for meg så langt i studiene. Jeg har stort sett lest emne etter emne (ikke fra side 1, 2, 3 osv) og konsentrert meg om hovedtrekk, plukket ut sentrale punkter og gjort stoffet til mitt eget. På denne måten føler jeg også at jeg sitter igjen med mer kunnskap, enn om jeg bare hadde lest pensum fra side til side og pugget. Men nå har jeg rotet meg inn i "hyperlinkverdenen"! Og da går tida utrolig fort! Det får meg til å undre over om data gjør ting mer eller mindre effektive?
Jeg setter meg ned om kveldene når det er ro og guttene er i seng, sånn ca 21 - 21.30. Åpner en leksjon og er klar for å lese og blogge. Begynner å lese, men roter meg straks bort i "hyperlinkverdenen".... Hvorfor er det umulig å bruke tilbaketastene til leksjonene??!! For hver ny lenke som skal sjekkes ut blir jeg navigert ut fra leksjonen! Utrolig tidkrevende å åpne leksjonene på ny for hver gang man har sjekket ut en lenke! Jeg blir veldig frustrert, og etterhvert også lei, og ender med å avslutte hele forsøket med å bli klokere eller jobbe med refleksjoner og blogg.... Da er klokka som regel 01 - 02 om natta, og jeg skal opp kl 07 dagen etter! Og det verste er at jeg er ikke kommet et skritt videre med arbeidet mitt!
Bare en liten frustrasjonsluftig! Kommentarer? Tar gjerne imot syspunkter fra andre!
Og det er her problemet ligger: I en hverdag med jobb, huslige sysler, kjøring til og fra treninger for to aktive gutter og oppfølging av to ulike fag i studiet, er det viktig å være en effektiv student som kan sortere pensum og sile hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Dette har fungert bra for meg så langt i studiene. Jeg har stort sett lest emne etter emne (ikke fra side 1, 2, 3 osv) og konsentrert meg om hovedtrekk, plukket ut sentrale punkter og gjort stoffet til mitt eget. På denne måten føler jeg også at jeg sitter igjen med mer kunnskap, enn om jeg bare hadde lest pensum fra side til side og pugget. Men nå har jeg rotet meg inn i "hyperlinkverdenen"! Og da går tida utrolig fort! Det får meg til å undre over om data gjør ting mer eller mindre effektive?
Jeg setter meg ned om kveldene når det er ro og guttene er i seng, sånn ca 21 - 21.30. Åpner en leksjon og er klar for å lese og blogge. Begynner å lese, men roter meg straks bort i "hyperlinkverdenen".... Hvorfor er det umulig å bruke tilbaketastene til leksjonene??!! For hver ny lenke som skal sjekkes ut blir jeg navigert ut fra leksjonen! Utrolig tidkrevende å åpne leksjonene på ny for hver gang man har sjekket ut en lenke! Jeg blir veldig frustrert, og etterhvert også lei, og ender med å avslutte hele forsøket med å bli klokere eller jobbe med refleksjoner og blogg.... Da er klokka som regel 01 - 02 om natta, og jeg skal opp kl 07 dagen etter! Og det verste er at jeg er ikke kommet et skritt videre med arbeidet mitt!
Bare en liten frustrasjonsluftig! Kommentarer? Tar gjerne imot syspunkter fra andre!
Plagiat
Plagiering og kopiering av matariale som ligger tilgjengelig på internett er blitt et økende problem i skolen de siste årene. Gjennom økt bruk av pc i undervisningen, og gjennom økt bruk av innleveringer i digitale mapper, er mulighetene større for at elever og studenter kan benytte seg av andres matariale.
Da må vi som studenter og lærere være bevisst på hva som kan forhindre slikt juks, og da tror jeg ikke at bruk av teknisk plagieringskontroll slik som Ephorus f.eks. tilbyr er den rette veien å gå. Det er viktigere å fokusere på selve tekstskapingen, og den kunnskapen som elevene tilegner seg gjennom en skapende prosess, der produktet kun er en liten del av arbeidet.
Da jeg startet studiene mine høsten 2006, var det nærmere 20 år siden jeg fullførte allmennfag på videregående. Jeg hadde null erfaring med pc og internett som verktøy i skolen, og malene for å skrive oppgaver var helt annerledes enn hva jeg var vant med. Vi startet tøft med oppgaveskriving i pedagogikkfaget, der resultatet skulle leveres til eksamen. Heldigvis benyttet Høgskulen i Volda seg av prosessorientert skriving som metode, under arbeidet med denne oppgaven. Vi hadde ulike seminar der vi gikk gjennom oppgaven, og tok fatt i ulike deler som innledning (problemstilling, avgrensing og definisjoner), hoveddel og avslutning/konklusjon. det var fokus på hvordan man skulle skrive en høgskole oppgave i forhold til kildebruk, sitatbruk og referanser. Dette var en svært nyttig prosess for meg, der jeg fikk respons på det jeg hadde tenkt og nye idéer fra de andres oppgaver. Samtidig fikk jeg opplæring i de hensyn man må ta i forhold til kildebruk, sitater og plagiering.
Senere har jeg lært mer om prosessorientert skriving gjennom blant annet norskfaget, og jeg synes dette er en fin måte å arbeide med tekstskaping. Vi skrev i Mappeoppgave 1: "Prosessorientert skriving er mer en metode for å skape en tekst, enn å skrive for retting og karaktervurdering. Elevene skal gjennom en prosess som gjør at de lærer bedre, blir mer oppmerksom på sine sterke og svake sider som skribent og en mer effektiv skriver." Det er også viktig med respons fra medelever og lærere i denne prosessen, slik at elevene kan bearbeide teksten og komme frem til et forbedret produkt (Høiland/Wølner 2007: 133-134). På denne måten får de en nærhet til sin egen tekst og dermed blir behovet for plagiering og kopiering minimert. Ved å bruke en slik arbeidsmetode er man i forkant av problemene med plagiering, og dersom man i tillegg har et sterkt fokus på å lære elevene god kildebruk og hvordan man kan sitere og referere til andre, er man kommet langt.
Kilder:
Høiland, Terje og Tor Arne Wølner (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse – om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Gyldendal Norsk Forlag A/S.
Hauge, T. og Hagedahl, M.S. (2000) Internett i skolen - Etikk og jus. Nasjonalt læremiddelsenter, Oslo [Internett]. Tilgjengelig fra Skolenettet: http://www2.skolenettet.no/etikk_jus/e42.html
Da må vi som studenter og lærere være bevisst på hva som kan forhindre slikt juks, og da tror jeg ikke at bruk av teknisk plagieringskontroll slik som Ephorus f.eks. tilbyr er den rette veien å gå. Det er viktigere å fokusere på selve tekstskapingen, og den kunnskapen som elevene tilegner seg gjennom en skapende prosess, der produktet kun er en liten del av arbeidet.
Da jeg startet studiene mine høsten 2006, var det nærmere 20 år siden jeg fullførte allmennfag på videregående. Jeg hadde null erfaring med pc og internett som verktøy i skolen, og malene for å skrive oppgaver var helt annerledes enn hva jeg var vant med. Vi startet tøft med oppgaveskriving i pedagogikkfaget, der resultatet skulle leveres til eksamen. Heldigvis benyttet Høgskulen i Volda seg av prosessorientert skriving som metode, under arbeidet med denne oppgaven. Vi hadde ulike seminar der vi gikk gjennom oppgaven, og tok fatt i ulike deler som innledning (problemstilling, avgrensing og definisjoner), hoveddel og avslutning/konklusjon. det var fokus på hvordan man skulle skrive en høgskole oppgave i forhold til kildebruk, sitatbruk og referanser. Dette var en svært nyttig prosess for meg, der jeg fikk respons på det jeg hadde tenkt og nye idéer fra de andres oppgaver. Samtidig fikk jeg opplæring i de hensyn man må ta i forhold til kildebruk, sitater og plagiering.
Senere har jeg lært mer om prosessorientert skriving gjennom blant annet norskfaget, og jeg synes dette er en fin måte å arbeide med tekstskaping. Vi skrev i Mappeoppgave 1: "Prosessorientert skriving er mer en metode for å skape en tekst, enn å skrive for retting og karaktervurdering. Elevene skal gjennom en prosess som gjør at de lærer bedre, blir mer oppmerksom på sine sterke og svake sider som skribent og en mer effektiv skriver." Det er også viktig med respons fra medelever og lærere i denne prosessen, slik at elevene kan bearbeide teksten og komme frem til et forbedret produkt (Høiland/Wølner 2007: 133-134). På denne måten får de en nærhet til sin egen tekst og dermed blir behovet for plagiering og kopiering minimert. Ved å bruke en slik arbeidsmetode er man i forkant av problemene med plagiering, og dersom man i tillegg har et sterkt fokus på å lære elevene god kildebruk og hvordan man kan sitere og referere til andre, er man kommet langt.
Kilder:
Høiland, Terje og Tor Arne Wølner (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse – om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Gyldendal Norsk Forlag A/S.
Hauge, T. og Hagedahl, M.S. (2000) Internett i skolen - Etikk og jus. Nasjonalt læremiddelsenter, Oslo [Internett]. Tilgjengelig fra Skolenettet: http://www2.skolenettet.no/etikk_jus/e42.html
Læringsressurser på nett
Jeg har i løpet av de siste årene, både som mor og student vært borti og benyttet meg av ulike ressurssider som ligger tilgjengelig på nettet. De som jeg og barna mine har brukt mest og hatt mest nytte av har jeg prøvd å organisere under favoritter, og der er noen vi stadig vender tilbake til.
Elevarbeider og arbeid med nettressurser i skolen har jeg derimot mindre erfaring med. Gjennom praksisen i lærerutdanningen og gjennom min tid som vikarlærer dette siste halvåret, har data kun vært brukt sporadisk. På de minste trinnene (1-4) har jeg kun erfaring med at de benytter seg av matematikksidene til læreverket multi fra Gyldendal. Blant de eldre elevene på barneskolen (5-7) har jeg kun erfaring med at de benytter seg av nettressurser til å søke etter og innhente informasjon. Da er google den mest brukte søkemotoren og wikipedia det mest brukte nettleksikonet.
Som student har jeg selv gode erfaringer med å bruke Wikipedia som nettleksikon, men jeg er kritisk til kvaliteten på artiklene der, og sjekker evt. kilder som er brukt. Dette gjør ikke nødvendigvis elevene, og da er det vår jobb som lærere å undervise dem i nettbruk og nettvett, der det å vurdere kilder og troverdigheten til nettsider er et viktig element. Slik det er nå i dag virker det som om Wikipedia har fått en slags status som "orakelet" på internett som har svar på alt man lurer på. En annen side jeg har erfart ved at eleven i grunnskolen bruker Wikipedia som oppslagsverk, er at de ikke har kompetanse til å forstå språket i artiklene. Artiklene bærer preg av at de er skrevet av akademikere innenfor et fagfelt, og språket i tekstene er krydret med fremmedord og akademisk språkbruk. Da kan oppslagsverket fra Store Norske Leksikon ofte gi bedre informasjon til elever, enn hva Wikipedia gjør. Har flere ganger søkt etter nettsider som kan fungere som et slags "Wikipedia for barn", men ikke funnet noe. Tar gjerne imot tips fra andre om de vet om en nettside som fungere som et barneleksikon. En tanke for de som utvikler nettsider kanskje?
Privat har jeg tilbydd barna mine å leke seg med pc og bruke ulike nettsider. De brukte nettsiden til multi mye en stund, men vi har etterhvert funnet ut at der er mange flere spennende matematikklinker for barn. Siden matte.no fra Skoleveven er en samlingsside der mange mattelinker er samlet. Favoritten til mine barn har vært Lokus123 sin portal til ulike læreverk som Mattemagisk og Abakus etc. og Safari fra Gyldendal.
Mine favoritter som student, med fokus på språkfag, har vært ordlisten til Universitetet i Oslo, der en søker norsk bokmål og nynorsk og oversetteren Tri Trans, der en søker mellom norsk, engelsk og spansk. Den siste nettsiden var uvurderlig i mine spanskstudier i fjor! Ellers er der mange flere nettsider og ressurser som er både elevrettet og lærerrettet. De fleste forlagene har laget ressurssider til sine læreverk på nettet. Der finnes gode samfunnsfag og naturfagsider f.eks., med animasjoner og mye annet, og det gjelder bare å orientere seg.
Elevarbeider og arbeid med nettressurser i skolen har jeg derimot mindre erfaring med. Gjennom praksisen i lærerutdanningen og gjennom min tid som vikarlærer dette siste halvåret, har data kun vært brukt sporadisk. På de minste trinnene (1-4) har jeg kun erfaring med at de benytter seg av matematikksidene til læreverket multi fra Gyldendal. Blant de eldre elevene på barneskolen (5-7) har jeg kun erfaring med at de benytter seg av nettressurser til å søke etter og innhente informasjon. Da er google den mest brukte søkemotoren og wikipedia det mest brukte nettleksikonet.
Som student har jeg selv gode erfaringer med å bruke Wikipedia som nettleksikon, men jeg er kritisk til kvaliteten på artiklene der, og sjekker evt. kilder som er brukt. Dette gjør ikke nødvendigvis elevene, og da er det vår jobb som lærere å undervise dem i nettbruk og nettvett, der det å vurdere kilder og troverdigheten til nettsider er et viktig element. Slik det er nå i dag virker det som om Wikipedia har fått en slags status som "orakelet" på internett som har svar på alt man lurer på. En annen side jeg har erfart ved at eleven i grunnskolen bruker Wikipedia som oppslagsverk, er at de ikke har kompetanse til å forstå språket i artiklene. Artiklene bærer preg av at de er skrevet av akademikere innenfor et fagfelt, og språket i tekstene er krydret med fremmedord og akademisk språkbruk. Da kan oppslagsverket fra Store Norske Leksikon ofte gi bedre informasjon til elever, enn hva Wikipedia gjør. Har flere ganger søkt etter nettsider som kan fungere som et slags "Wikipedia for barn", men ikke funnet noe. Tar gjerne imot tips fra andre om de vet om en nettside som fungere som et barneleksikon. En tanke for de som utvikler nettsider kanskje?
Privat har jeg tilbydd barna mine å leke seg med pc og bruke ulike nettsider. De brukte nettsiden til multi mye en stund, men vi har etterhvert funnet ut at der er mange flere spennende matematikklinker for barn. Siden matte.no fra Skoleveven er en samlingsside der mange mattelinker er samlet. Favoritten til mine barn har vært Lokus123 sin portal til ulike læreverk som Mattemagisk og Abakus etc. og Safari fra Gyldendal.
Mine favoritter som student, med fokus på språkfag, har vært ordlisten til Universitetet i Oslo, der en søker norsk bokmål og nynorsk og oversetteren Tri Trans, der en søker mellom norsk, engelsk og spansk. Den siste nettsiden var uvurderlig i mine spanskstudier i fjor! Ellers er der mange flere nettsider og ressurser som er både elevrettet og lærerrettet. De fleste forlagene har laget ressurssider til sine læreverk på nettet. Der finnes gode samfunnsfag og naturfagsider f.eks., med animasjoner og mye annet, og det gjelder bare å orientere seg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
