Netvibes - for oppretting av informasjonsnav

Hvordan samle masse informasjon om det du selv er interessert i på en plass og spare masse tid på å lete seg frem til de aktuelle sakene man er på jakt etter. Jo, ved å samle alle nyhetsfeedene(RSS) og nettstedene man er interessert i, gjennom verktøyet Netvibes. Da slipper man unødvendig reklame og distraherende linker. Man kan opprette både privat side og man kan publisere en åpen side. På den private siden setter en opp de nyhetene man selv er interessert i, samt hjemmesider som man bruker ofte. Man kan også legge til link til sin egen Facebook-side, msn eller live messenger, i tillegg til andre programmer som Kartsøk, YouTube, værtjeneste, søkemotorer som google etc. Et smart verktøy for å organisere sin egen internettbruk, og spare masse tid!

En åpen Netvibes-side kan derimot gjerne brukes med et spesielt formål, da evt i et undervisningsopplegg. Den kan fungere som et samlested der elever kan finne aktuell informasjon om et gitt tema. Jeg har etablert en Netvibes-side med temaet; politikk, Hensikten var å samle masse ulike typer informasjon om politikk, slik at ungdommer på en enkel måte kan skaffe seg kunnskap om politikk, demokrati, Storting og regjering, uten å søke seg vekk.
Her er linken til min Netvibes-side om politikk:
POLITIKK - Ulike nettsteder med nyheter om norsk politikk og norske partier

Photostory - en sammensatt tekst

Etter å ha lest i noRskbokA.no av Leif Harboe (2010) ble jeg interessert i å prøve verktøyet Photostory. Dette er et gratisverktøy for de som har en gyldig Windows lisens, noe som jeg har inntrykk av at de aller fleste har. Ifølge Harboe blir verktøyet brukt av stadig flere lærere på alle nivåer fra grunnskole til vidergående skole (s.117, 2010). Årsaken til at jeg ville prøve Photostory var kombinasjonen bilder, innlesing av lydspor (egen stemme) og musikk. Jeg forestiller meg at verktøyet er spesielt egnet i språkfagene og da spesielt fremmedspråk, iom at man kan lese inn egne lydspor. Jeg refererer til LK06 og de grunnleggende ferdighetene i faget fremmedspråk:

Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner.(UFD, 2006)

Videre ser jeg i kompetansemålene for 10.årstrinn (LK06) i fremmedspråk at eleven skal kunne:
•bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler
•presentere ulike emner muntlig
•kommunisere med forståelig uttale
•bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk (UFD, 2006)

Jeg ser at en kan begrunne bruken av Photostory for å nå målene i faget. Ved å benytte dette verktøyet kan elevene skrive inn tekst på fremmedspråket i en kontekst, en bildefortelling som enten forteller en historie om kulturen eller som informerer om noe i et land der språket er i daglig bruk. Samtidig kan de lese opp den skrevne teksten for å øve seg på uttalen. Læreren og medelever kan senere se på resultatet og gi respons på uttale og språk. I tillegg kan man legge til et musikkspor, der man kanskje presenterer typisk musikk fra den aktuelle kulturen.

Jeg har laget en Photostory-fortelling der jeg guider rundt i byen Elche i Spania. Spansk språk blir ofte undervist som fremmedspråk på ungdomstrinnet og vidergående skole og jeg tror elever i den aldersgruppen finner stor motivasjon i å bruke sin digitale kompetanse når de presenterer et arbeid. Det må da være mere motiverende å lage digitale fortellinger, enn å pugge gloser;-)?! Jeg syntes i hvertfall det var ganske så morsomt. Programmet var veldig enkelt å laste opp og ta i bruk. Der var enkle trinn for trinn instruksjoner og det gikk ganske greit å lage presentasjonen. Jeg brukte i dette tilfellet egne feriebilder, for da slapp jeg å forholde meg til opphavsretter eller personvernhensyn. Musikken jeg la på, fant jeg blant eksempelmusikken som følger pc'en, musikk som da er til fri benyttelse. Det var flaks at der var tradisjonell spansk gitarmusikk!

Bildene og tekstene ble jeg fornøyd med, og for så vidt også musikken. Lydfila jeg leste inn ble derimot ikke bra! Jeg fant ikke hodetelefonene med mikrofon da jeg holdt på (har dessverre noen gutter som stikker av med slikt!) og lydkvaliteten på mikrofonen på maskina er altfor dårlig. Det er derfor en del susing, romklang og lav lyd på den innleste teksten. Likevel; her er det ferdige resultatet:



Kilder:
Harboe, L. (2007) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lasta ned 02.05.10]

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er et begrep som kan forklares på flere måter. I opplæringslova (LOV 1998-07-17 nr.61) står det blant annet: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”(§ 1-2). Dermed ser jeg i lova at tilpasset opplæring er en juridisk rettighet, for alle elever i norsk skole. I boka Lærerens verden av Gunn Imsen kategoriserer hun tilpasningen, og sier at det skal taes hensyn til 4 forhold: Lokal kultur, individuelle forutsetninger, ulikheter mellom kjønn og etniske forutsetninger (Imsen 2006: 307). Et annet viktig begrep er inkludering. Det vil si at det skal være rom for at alle får være med i fellesskapet. Nordahl og Overland utvider inkluderingsbegrepet med å si at alle elever skal delta i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet på en likeverdig måte (Nordahl og Overland 1998: 25). Når det gjelder alle elever, så gjelder det også å inkludere elever med spesielle vansker så langt som mulig i den ordinære undervisningen (Imsen 2005: 20). Jeg forstår målet med inkludering, som et ønske om at alle elever skal finne tilhørighet og sameksistens.

Den nåværende læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) er et resultat av et politisk ønske om en ny kurs i den norske skolen. Den nye kursen er blant annet tuftet på en evaluering av reform 97, som viste til manglende kunnskaper og ferdigheter hos elevene. Denne evalueringen viste også til at målet om tilpasset opplæring ikke er blitt gjennomført tilfredstillen.

”Forskning dokumenterer ferdighetssvikt i sentrale fag. Evalueringen av Reform 97 viser at vi ikke har lykkes i å realisere idealet om en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev. Det er store og systematiske forskjeller i læringsutbytte, og en uforholdsmessig høy andel elever tilegner seg for dårlige grunnleggende ferdigheter.” (St.meld. nr. 30 (2003 - 2004) :7).

Dette viser at det tidligere har vært vanskelig å realisere idealet, selv om forskningen sjelden fokuserer på det komplekse bildet innenfor tilpasset opplæring (Bachmann og Haug 2006: 22).

Hva er så realiteten i den norske skolehverdagen? Hvordan klarer vi lærere å nå idealet om tilpasset opplæring? I min praksis som kontaktlærer har jeg elever som trenger tilpassing både i forhold til faglige utfordringer og i forhold til sosiale utfordringer. Noen elever har kanskje fått diagnose og dermed enkeltvedtak om flere timer med pedagog i en til en undervisning. Andre har kanskje lese- og skrivevansker og fått påvist dysleksi, med påfølgende økonomisk støtte til innkjøp av pc og skrivestøtteprogram for dyslektikere. Jeg har ikke kunnskap om eller erfaring med disse skrive- og språkstøtteprogrammene. Hverken gjennom den teoretiske eller den praksisrettede delen av lærerutdanningen har jeg fått informasjon om disse verktøyene, ei heller opplæring i å bruke dem. Hvordan skal jeg da, gjennom min praksis som lærer for en gruppe på ca 20 elever lære bort enkeltelever å bruke slike programmer? Vi har heller ikke netttilgang på klasserommet og der finnes kun 13 (for tiden 12) stasjonære datamaskiner på datarommet. Disse maskinene på datarommet har tilgang til nettet, men så lav hastighet at det blir problemer dersom flere elever skal spille spill samtidig. Jeg har dermed ikke mulighet til å ta med full klasse på datarommet (pga for få maskiner) eller å la full klasse bruke de pedagogiske spillene som finnes i tilknytning til læreverkene el.lign. Vi lærerne ønsker oss trådløst nett og bærbare pc'er, men IKT-avdelingen i kommunen sier at bygningsmassen av mur på skolen vår, hindrer at trådløst nett vil fungere?? Når noe ikke virker (en pc, netttilgang etc.) må vi få hjelp av IKT-avdelingen og det er uvisst når eller om de noen gang kommer. Jeg har spurt litt rundt på skolen til ulike kollegaer om hva som er prakis angående opplæringen av språk- og skrivestøtteprogrammene til enkeltelever, og de fleste sier at de ikke har hatt opplæring i bruken av det, men kun prøvd å lære seg det ved selv å lese bruksanvisninger. Slik jeg har oppfattet det har de fleste lite kunnskap om bruken av programmene.

Jeg leser i artikkelen til Landmark (2009) i Dyslektikeren at der finnes mange gode språk- og skriverettingsprogrammer, med talegjengivelsefunksjoner og ordbøker og oppslagsverk. Noen er bedre på enkelte områder, mens andre er bedre på andreområder. han skriver at elevene med lese- og skriveproblemer må lære seg å nruke disse programmene og finne den læringsstrategien som fungerer best for dem selv. Krumsvik (2009) snakker også om IKT-verktøy som en motivasjonsfaktor for elever med lese- og skrivevansker, i det samme bladet, men viser til at elever ofte har for dårlig kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å lære mer. Da er det viktig at vi lærere har denne pedagogiske kunnskapen for å lære elevene å bruke verktøyene riktig. Jeg føler at jeg gjennom dette faget er på god vei til å ha tilegnet meg pedagogisk kompetanse om bruk av IKT i skolen. Jeg ser verdien av å bruke ulike digitale verktøy for å lære innholdet og komme frem til kompetansemålene i ulike fag. LK06 legger stor vekt på de grunnleggende ferdighetene, der ferdigheten i å bruke digitale verktøy er en av dem, samtidig som den legger vekt på tilpasset opplæring for alle elever. Men da må kommuner og skoleledere satse mer på tilrettelegging og innkjøp av pc'er og annet digitalt utstyr som gjør at vi lærere, kan bruke de pedagogiske digitale verktøyene. De må samtidig sørge for at et tilstrekkelig antall lærere ved hver enkelt skole, lærer seg å bruke utstyret, både teknisk og pedagogisk. Det hjelper ikke meg i min undervisning at en elev har fått penger til å kjøpe pc, dersom vi hverken har tilgang til nett, eller at jeg har fått opplæring i å bruke programvaren. Hvordan skal jeg lære elevene å bruke programmene, dersom jeg ikke har lært det selv?

Der står jeg nå, i min praksis! Jeg må selvfølgelig sette meg ned å lese bruksanvisningen til programmet som elevene skal bruke, for så å prøve å lære det videre. Dette skal jeg klare å gjøre samtidig som jeg underviser alle de andre elevene i klassen. Elevene har fått vedtak om støtte til å skaffe hjelpemidler, men ikke støtte til opplæring i bruken av verktøyene. Jeg ville kanskje synest det var naturlig med en støtte i opplæring av bruk samtidig? I Dyslektikeren nr.1 2009 sto der også en artikkel om kursing i bruk av programmene, der brukerne selv blir "superbrukere" og instruktører for nye brukere. Både nye brukere, pårørende og lærere var invitert på kursene. Dette virket veldig interessant og må jo være nyttig for ulike skoler å vise sin interesse for. Jeg kunne ihvertfall ønsket meg et slikt kurs, nå da jeg står i den situasjonen der jeg gjerne skulle gitt en god opplæring i bruk av IKT-verktøy, til elever med spesielle behov.

Kilder:

Backmann, K. og Haug, P. (2006) Forskning om tilpasset opplæring. [Internett] Tilgjegeleg fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Forskning/
Tilpasset_opplaring.pdf [Lasta ned: 02.05.10]
Imsen, Gunn (2005). Elevens verden. 4. utgave. Universitetsforlaget.
Imsen, Gunn (2006). Lærerens verden. 3. utgave.Universitetsforlaget.
Krumsvik, R. (2009) IKT-muligheter og utfordringer. Dyslektikeren (nr.1, 2009), 14-15.
Landmark, E. (2009) Viktige hensyn ved valg av dataprogrammer. Dyslektikeren (nr.1, 2009), 16-18.
Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjegeleg fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html [Lasta ned: 02.05.10]
UFD (2003-2004) St.meld. nr. 30: Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 [Lasta ned 02.05.10]
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.udir.no/grep [Lasta ned 02.05.10]

Bridge Construction Set

Har prøvd demo versjonen av tenkeverktøyet Bridge Construction Set, et spill der man skal bygge broer over elver. Byggingen er ganske enkel og kriteriene er gitt for hvert enkelt nivå, der man har en viss sum til rådighet og en viss type materiale å bruke. Kriteriene endrer seg litt ettersom man når et høyere nivå, da broene blir lengre, skal tåle mer ( ifht. trafikk, vind etc.) og man får større budsjett å rutte med.

Jeg satt igang sønnen min på 10 år til å teste ut spillet, i samarbeid med meg, slik at vi begge fikk se hvordan det fungerte. Han fikset veldig raskt broene på nivå 1 og 2, uten å få broken links og slik at vi gikk rett videre til neste nivå. På nivå 3 kom de første broken links under en testkjøring og hele broen raste sammen. Bakgrunnen var at vi hadde tenkt å prøve ut den billigste materialtypen først (jern) for å se om vi kunne slippe unna med det. Men det gikk ikke... Derfor brukte vi stålkonstuksjoner i den videre byggingen. Vi holdt oss innenfor budsjettet med å bruke kun stål og da brukte vi $ 13823, av en ramme på $ 15000. Det kan være at vi kan slippe unna med en mindre sum enn den vi kom frem til, men vi så oss fornøyd med broen da testen ble godkjent og det ble 0 broken links.






Vi ble ganske engasjerte, både sønnen min og jeg, og vi fullførte hele demoversjonen, opp til og med nivå 5. Det ble litt mer prøving og feiling etterhvert, da vaskelighetsgraden ble hardere for hvert nivå. Det ble litt flere materialer og faktorer å ta hensyn til og litt mer tenkearbeid for å klare å holde seg innenfor den gitte summen og samtidig få broen til å fungere. Nivå 4 gikk forholdsvis greit å få til, men nivå 5 var den mest utfordrende. Sønnen min er en type som alltid har likt å bygge lego, samtidig er han glad i spill, slik som alle andre barn er, og han fant mye glede i å løse de utfordringene som dette spillet gav. Jeg ser nytteverdien av å kunne bruke slike spill i undervisningen, der elevene må ta hensyn til ulike faktorer slik som i dette spillet. De må både planlegge pengebruken og ta hensyn til å bygge et funksjonelt produkt. Vi har tilsvarende undervisningsopplegg i faget Natur & miljø, der man bygger modeller av brokonstruksjoner av ulike typer materiale (sugerør, ispinner, blomsterpinner...). I den sammenhengen kunne det vært morsomt å bruke dette spillet også, der elevene får se resultatet i en testkjøring, samtidig som man linker brobyggingen opp mot et budsjett og dermed bringer litt matematikk inn i bildet også.

Animasjonsfilm - Lille Trille

Siste samling i DKL 102 hadde vi en morsom gruppeoppgave der vi skulle lage animasjonsfilm. Vi fikk tildelt hver sin masterlærer (studenter fra DKL104), siden de allerede hadde lært en del om det digitale verktøyet og fått prøvd seg litt tidligere. Utgangspunktet for oppgaven var å planlegge et undervisningsopplegg for et visst alderstrinn, med bakgrunn i kompetandemålene i LK06. Spørsmålet er: Kan elevene nå læringsmålene sine ved å presentere arbeidene sine gjennom å lage animasjonfilm? Vi skulle ta utgangspunkt i et eventyr eller en reklame og derfor valgte vi kompetansemål fra 4.årstrinn, der eventyr var et sentralt element.

Kompetansemål i norsk 4. årstrinn (LK06)

Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

Fokuset på de grunnleggende ferdighetene er også et viktig element i læreplanen. I norskfaget er de digitale ferdighetene beskrevet slik:

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Her ser vi at både målene og fokuset på de grunnleggende ferdighetene er gode argumenter for å planlegge undervisning der animasjonsfilm blir brukt som presentasjonsverktøy.

Vi bestemte oss fort for å ta utgangspunkt i barnereglen om "Lille Trille". Vi laget storyboard og fylte ut arbeidsplan og målark, samtidig som vi funderte på den praktiske delen. Vi landet raskt på å bruke ulike fargerike papir, sammen med tegning og litt plastalin. På denne måten klarte vi å illustrere historien ganske godt. Etter at bildene var satt sammen til en filmsnutt i riktig tempo, spilte vi inn et lydspor der vi leste opp reglen, med en litt morsom stemme.

Vi brukte verktøyet Windows Moviemaker til å lage denne animasjonen. Det som var litt negativt var at vi fikk kunn til å spille inn et lydspor. Vi prøvde å bruke flere lydfiler, men fikk kun lyd på den første vi hadde spilt inn. Det var litt dumt, da musikk og andre lydeffekter kunne gjort animasjonen enda bedre.

Men uansett her er animasjonsfilmen;-)

Litt om Mindomo og Smartboard

En av samlingene tidligere i år fikk vi en oppgave der vi skulle vurdere ulike måter å bruke SmartBoard på. Vi skulle linke bruken opp mot gode læringsaktiviteter, der en kunne utnytte de mulighetene en digital tavle gir. Vi fant frem til et par alternativer. Vi viste til nettsteder innen naturfag, der vi finner gode animasjoner. Ved å bruke en digitaltavle når vi viser disse animasjonene har vi da også muligheten til å tegne, forklare og føre på ekstra opplysninger om animasjonene. Vi leitet oss frem alternativ innen matematikk. Vi hadde småskoleelever i tankene og fant bilder av baller på nettet, som vi kunne kopiere opp i ulike antall for så å bruke de på ulike måter for å forklare mengdebegrepet. Da fant vi også ut at vi må være bevisst hvilke ord vi søker på framfor en klasse... Da vi søkte på bilder av ordet baller var det ikke akkurat passende bilder for småskoleelever som kom frem...

For å presentere og kategorisere de ulike måtene vi kunne bruke smartboard på, brukte vi Mindomo tankekart. Utgangspunktet var Smartboard, fordeler og ulemper ved bruk. Derette la vi inn ulike alternativer og utdypet da det ene med å vise til en ulempe. Vi kunne skrevet flere forklaringer, og laget et mye mer utfyllende tankekart, men dette var nok for at vi kunne fylle ut resten av det vi hadde tenkt ved muntlig presentasjon.

Det var veldig enkelt å komme i gang med og bruke Mindomo. Vi rotet litt i starten, før vi fant ut at vi måtte vente på tur for å skrive hver sin gang, men det ordnet seg i grunn ganske greit etterhvert. Det vises tydelig når det er noen andre som redigerer og da er det bare å vente på tur. Jeg ser nytteverdien av å kunne bruke et slikt verktøy. Det er enkelt å komme i gang med, det er lett å organisere, man kan samskrive (bare ikke samtidig), man kan lagre det og fortsette på det senere, det kan bli uendelig stort, man kan legge inn linker, i tillegg kan man også legge inn bilder, filmer og andre elementer som illustrere det man tenker. Den teksten man skriver og fyller inn i tankekartet kan også enkelt kopieres og brukes i en evt oppgave eller tekst. Av ulempene kan jeg nevne mulighetene til å ha utstyr tilgjengelig (og det er det slettes ikke på alle skoler...dessverre!).

Her viser jeg et utklipp av tankekartet om SmartBoard.

Bruk av google Earth i undervisning

I en oppgave på andre samling skulle vi lage veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Vi skulle gjøre oppgaven som gruppe og presentere resultatene.

Her er det vi kom frem til som gruppe og vi presenterte resultatene i en gruppewiki.
guttagirls3 - home